Stillheten har senket seg nok en gang. Ungene sover og Robert er og trener. Jeg sitter med klump i magen, egentlig har jeg mest lyst til og gråte. Når jeg ble syk ble jeg god på og være alene. Jeg vil si at jeg trives godt i mitt eget selskap på en måte. Aldri følt med redd eller syntes det er utrivelig i mitt eget selskap. For når jeg ble syk var det ikke bare kontroll over kroppen min jeg mistet, jeg mistet også mitt sosiale liv. jeg stengte meg mer og mer inne fordi det var enklest og tryggest.
Nå har jeg vært syk i 15 år. Og jeg savner så sinnsykt et liv uten om hjemmet. Det er virkelig det som er vanskeligst for meg og akseptere. Jeg elsker og være sosial. Jeg føler virkelig jeg blir spist opp av livet i hjemmet mitt. Jeg er 31 (snart 32) år og ufør. En status jeg drømmer om og forandre. Jeg mistrives med det å ikke være en resursj. Jeg er ensom selv om jeg vet jeg burde være lykkelig og glad. For jeg er utrolig heldig, jeg har nydelige barn, en snill mann og familie og venner. Det er bare at jeg føler jeg ikke har min identitet. Eller identiteten min er ufør og mamma.
Jeg har begynt og finne meg igjen, noe som bidrar til denne frustrasjonen. For jeg har aldri vært lykligere en når jeg var i Asker og holdt foredrag, Når jeg var på Takeda og på andre møter. Jeg kom meg ut av huset, jobbet med det jeg elsket og gjøre og ikke minst så mennesker. Jeg var IDA. Det var noen som forventet noe av meg og jeg bidro. Jeg vet jeg ikke kan jobbe 100% og jeg vet jeg må ha tilrettelegging, men pokker jeg skulle ønske jeg hadde en jobb. Jeg jobber jo mot det men det går så sakte. Jeg klør i fingrene etter og sette til live mine ideer og hjelpe andre kronikere med mine erfaringer. Jeg vet jeg kunne vært en stor bidragsyter på mange plan.
Men jeg er en kroniker. Jeg kan ikke forvente at en arbeidsplass gidder og ansette meg. Jeg kan ikke håpe på at noen våger og satse på mine drømmer. Jeg forstår det så utrolig godt samtidig som jeg er frustrert. For det sitter 1000 vis av uføre som drømmer om det samme som meg. De drømmer om og bidra til samfunnet. Men samfunnet har ikke plass til det uforutsigbare. Samfunnet ser ikke løsninger men problemer. Jeg syntes det er utrolig trist at fantastiske mennesker skal avskrives fordi vi har blitt syke. Det finnes jo ingen logikk i det.
Jeg har sagt at jeg en dag skal si til barna mine at mamma skal på jobb. Jeg vet jeg ikke kan jobbe 100%. Jeg vet at ting må tilrettelegges men jeg vet også at det er mulig. Jeg har utrolig mye og bidra med i forhold til den kunskapen jeg har opparbeidet meg som kronisk syk i 15 år. Jeg har crohn, Epilepsi og revmatisme, men jeg er ikke dum. Jeg har aldri følt meg mer sikker på at jeg skal klare og oppnå min drøm som nå. På 6 måneder med blogging har jeg opplevd utrolig mye.
Licensed from: phovoir / yayimages.com
Det jeg har opplevd har gitt meg så mye glede. Også har det gitt meg en redsel og sorg. Jeg er livredd for at jeg ikke skal klare og nå målet mitt, livredd for at drømmen min om og hjelpe andre kronikere og spre kunnskap blir et nederlag. At jeg ikke klarer det, på lik linje som så utrolig mye annet jeg har mislykkes med i mitt liv. Den følelsen er så vond og kjenne på, for det er her er min drøm. Jeg kommer ikke til og gi meg før jeg vet det ikke er noe annen mulighet en og gi opp. Også får jeg håpe jeg treffer de menneskene på min vei som kan hjelpe meg opp og frem. For jeg klarer ikke og nå målet mitt alene. Selv hvor hardt jeg ønsker så trenger jeg noen som tror på mine ideer og som kan bidra til min drøm.
Licensed from: stryjek / yayimages.com
Nå sitter jeg her i stuen og har en dårlig dag rett og slett. For jeg savner IDA. Jeg har så lyst til og bli stolt av meg selv igjen, bevise at jeg KAN noe og faktisk er god på noe. Dette er ikke ment som noe sutre innlegg egentlig. Men vil bare dele min frustrasjon. For jeg har sagt at dere skal få være med på min vei mot mitt mål. Målet om og opplyse, gi kunnskap og forandre fremtiden til oss med IBD. Jeg ønsker at de som kommer etter meg skal slippe og oppleve den håpløsheten jeg har hatt og fortsatt kjenner på.
Det mest frustrerende er vel at jeg ser målet, men vet ikke hvordan jeg skal komme meg ditt. Jeg vet jeg skal ditt på en eller annen måte, og jeg er klar for og kjempe, men i dag er jeg bare ensom og savner og føle meg som en del av samfunnet. Jeg elsker og holde foredrag. Jeg drømmer om og snakke til leger, sykepleiere, apotek, offentlige instanser, lærere, sjefer, pårørende og syke. Jeg drømmer om og være med på og gi den kunnskapen til alle de som er rundt en som er syk slik at den personen skal slippe og føle seg slik som jeg gjør nå. Og det er det som gjør meg så rastløs, jeg vil ha ting i gang nå. Jeg tenker på dette hele dagen og ofte på natten. Dette har blitt min store drøm. Jeg må bare håpe at noen jeg møter på min vei ser MEG og mitt potensiale. At de tør og satse på meg og mine ideer. I mellomtiden skal jeg fortsette og jobbe med og informere fra sofakroken.
Jeg har bevist at det umulige er mulig. Jeg SKAL skape min egen arbeidsplass med det jeg kan best. Nemlig og ha et godt liv på tross av en beintøff historie. Vi har alle vårt liv, og vi er selv ansvarlige for og gjøre det beste ut av det.
Crohnsglede<3
Følg meg på min facebook side HER. Der legges ut alle mine innlegg om livet som kroniker og om og kjempe på tross. Det er oppturer og nedturer og brutal ærlighet. Jeg setter stor pris på om du vil følge meg der. Om du ønsker foredrag så ta kontakt på [email protected]. Eller om du har andre forespørsler. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme.
Delinger settes stor pris på. <3
#ibd #kroniker #crohnsglede #fuckcrohn #crohn #crohnfighter #fighter #epilepsi #revmatisme #syk #påtross #kamp #drøm #jobb #ufør #foredrag #foredragsholder #minhistorie #mittliv #mindrøm #drøm #håp #fremtid #kronisksyk #hjelpe #ærlighet #kunskap #leger #lærere #pårørende #familie #venner #potensiale #apotek #sykepleiere #satse #ensom #savn #mål #redd #uforutsigbar #samfunn #plass #ute #glede #forandre #anderledes
Vi alle har både gode og dårlige dager, selv om et liv ser perfekt ut på utsiden, så er d fortsatt mange utfordringer som vi må bekjempe for å tilfredsstille oss selv.
En kan stille seg spørsmålet hva gjør deg mest lykkelig rikdom eller kunnskap?
rikdom=muligheter du kan kjøpe deg falsk lykke frem til du blir lei og jager etter noe nytt.
kunnskap=makt så kan du hele tiden Utvike dine horisonter og fortsatt bli glad uten at d koster noe. Du kan også påvirke de rundt deg til å skjønne hvem du er og hva du vil.
I en tung tid som ofte høsten er for mange, så er d helt naturlig at en tror gresset er grønnere på den andre siden. Men er den virkelig det?
Du sitter inne med mye kunnskap. Du ser også utfordringene for livet med ibd?
Hva med å begynne å skrive den boka jeg maser så mye etter 💖
Når den er ferdig skrevet, så skal du kontakte forlag rundt om kring. Når du har fått napp, så vil d være starten på din drøm, din nye karriere og du vil også komme i kontakt med, lege, apotek, sykehus, sykepleiere, direktører , viktige personer og media.
Du vil påvirke mennesker rundt deg og være på alles lesere sine lepper som interessert leser din historie med stor interesse og beundring.
Du vil også bli en kjendis alle ser opptil og ønsker å få en bit av.
Du har allerede mange gode kontakter som kan være dine kilder til boka di.
Alle bøker om ibd er unik på sin måte og din bok vil bli din unike bok, som jeg stolt vil ha fremme i min bok hylle.
Dette er din drøm Ida bare å våge, jeg utfordrer deg 😉
Ønsker deg og dine en kjempefin helg 💖
Du er min helt!!
Stor chronsglede klem 💖💖
Kim: å kjære deg… jeg har lyst til og møte deg. <3
Jeg kjenner meg så veldig godt igjen. man har så lyst til å bidra på samme måte som alle andre! Samtidig så har mange kjempet en vanvittig kamp for å bli uføre, men hvem er forberedt på ensomheten som følger med?
Jeg hørte meg selv si til mannen min her om dagen at jeg ikke orket å gå inn på en av disse avtalene om varer eller middag levert rett på døren, for selv om jeg ikke har godt av å bære tunge varer så har jeg behov for å komme meg ut av huset! Hvor trist høres ikke det ut? Men så fant jeg ut at jeg må ta det med humor,- egentlig er jeg jo ikke glad i å handle mat en gang og så har det blitt en av “høydepunktene” 😉
For å føle meg nyttig har jeg engasjert meg i foreningen som er knyttet til en mine plager og har fått masse ut av det. Jeg har også startet å skrive noen artikler, for det er så masse jeg har lyst til å dele.
Samtidig er jeg bevisst på å tenke at “sånn ble det”,- bruk energien der du får mest ut av den. Ikke bestandig lett, men har hjulpet meg et steg videre 😉
Håper virkelig du når drømmen din en dag,- du er i hvert fall til nytte for de som leser bloggen din! Masse flott 🙂
Synne: så hyggelig å høre. 😉 har veldig lik innstilling som deg. Det ble som det ble, la oss gjøre det beste ut av det vi har nå.
Ønsker deg en fin helg. <3