JEG MOTOK EN MELDING SOM UTLØSTE GLEDSTÅRER OG KRAMPEGRÅT. <3

Jeg delte et innlegg med dere på torsdag, som var rettet mot en lege jeg har hatt mange vonde møter med. Innlegget kan du lese HER. Innlegget ga stor respons. Meldingene haglet inn på facebook. Uten at jeg navnga legen, så kom det mange vonde historier som andre har opplevd (MED SAMME MANN) Historier som vil sjokkere å kanskje også være vanskelig å tro på. Det rare her er at det var mange damer som skrev, og kun en mann… Jeg skal ikke spekulere i det noe mer, men påfallende er det kanskje likevel. 

Female with mobile smartphone
Licensed from: stevanovicigor / yayimages.com

 

Jeg har grått meg igjennom meldinger med skildringer jeg kjenner meg godt igjen i. Om å bli holdt fast på koloskopi benken når en hyler stopp, for døve ører. Om trusler, journalskriving som ikke hører hjemme i virkeligheten og ikke minst maktmissbruk. Nå var jeg 17 år når jeg ble syk, å hadde mitt første møte med dr GAL. I disse neste 15 årene har jeg og han hatt krangler og mange vonde opplevelser. Likevel hadde jeg et håp om at det bare var  meg dette hadde gått utover. 

Men så var det denne ene meldingen jeg fikk i går. Meldingen som gjorde at jeg først bare gråt, så ble jeg tom. Ikke en slik vond tomhet, men den gode. En tomhet jeg har lengtet litt etter. For meldingen var først et direkte spørsmål om jeg ville si navnet på legen. Når jeg ikke oppga navnet fikk jeg denne meldingen. Det var en navngitt lege, ( som var samme som jeg har skrevet om) og personen fortalte om sine opplevelser som var veldig like mine. Men så kom disse ordene: Han er ikke lege der lenger. 

Casual caucasian blonde woman suprised
Licensed from: BDS / yayimages.com

 

Ordene måtte jeg lese gang på gang. Jeg har vært hjemsøkt av disse vonde minnene i alle disse årene, Jeg har utviklet sykehus skrekk pga en mann med et enormt stort maktbehov. Og ikke minst har jeg blitt redd for å stole på disse menneskene i hvit frakk. For når du opplever å bli lyvd til er det utrolig vanskelig å stole på at neste lege er andeledes. 

Jeg er nå fri! Jeg har bestemt meg for at jeg skal kunne fortelle om disse marerittene, jeg skal dele mine opplevelser slik at andre skal vite hva som foregikk. Men jeg blir ikke lenger hjemsøkt når jeg lukker øynene. Jeg slipper å gjennoppleve disse marerittene igjen. For sannheten er at selv om jeg har byttet sykehus så vil jeg bli kjørt til det nermeste om noe skjer meg akutt. Den redselen har nesten kvalt meg. Redselen for å møte denne mannen i en sårbar situasjon har gitt meg panikk. Nå har panikken forlatt min kropp, retferdigheten har seiret for oss alle som har opplevd urett i en sårbar situasjon, som har måttet gjennomgå ting som kun kan samenlignes med overgrep fordi vi ikke hadde noe valg. For det var ordene han brukte. At jeg måtte samarbeide for å bli frisk. Jeg håper dere tar dere tid til å lese dette innlegget. Et innlegg som beskriver litt av hva han utsatte meg for. Les HER om min første koloskopi av mange med denne DR. GAL.

 

Mitt håp er at han sitter i et mørkt kontor uten menneskelig kontakt. For ingen fler bør få oppleve det vi så alt for mange har opplevd. Men nå er jeg fri, Jeg slipper å være redd for denne mannen mer. Jeg skal jobbe hardt for å overvinne denne redselen og angsten han har skapt. For han er ikke verdt det. Mange følelser raser i kroppen min nå. Sinne over at så mange har fått livene sine “ødelagt” av denne mannen, sorg over at jeg har latt han ta så stor plass i livet mitt, men ikke minst glede for å være fri. Fri fra det marerittet som aldri slapp tak i meg. 

Nå er jeg fri fra dr. GAL. 

 

Crohnsglede <3

Følg min Facebook side HER. Der legges alle blogginnlegg ut, intervjuer, bilder, relevante ting og konkurranser. Jeg trenger følgere på siden min så lik meg gjerne. Jeg Holder foredrag om mine opplevelser som kronisk syk. Om mestring på tross av det jeg har opplevd og om livsglede. Jeg Ønsker å spre min historie og min kunnskap så ta kontakt om du vil booke et foredrag. (mailadressen er: [email protected])

Delinger blir satt stor pris på. <3

#lege #fortid #meldinger #kroniker #syk #koloskopi #sykehus #blogger #foredrag #minhistorie #overgrep #redd #angst #fri #borte #crohn #crohnsglede #tårer #ibd #legeskrekk #sykehusangst #opplevelser #mareritt #hjemsøkt #fuckcrohn #figther #crohnsfigther #mestring #åpenhet #ærlig #tøft #vondt #minner #glede #drgal #følelser #frihet #fortelle #sannhet #stopp #akutt 

2 kommentarer
    1. Hei! Begynte å lese bloggen din for en god tid tilbake siden, og synes det er godt å kunne relatere seg til noen i samme sko. Er det lov å spørre hvilken behandling du får? Selv har jeg prøvd det meste uten hell. Kun kortison som hjelper. Da er det ikke så kult å ha utviklet benskjørhet i en alder av 27 år! Til uken skal jeg starte opp med noen nye sprøyter igjen, som aldri har blitt brukt mot crohns før, kun psoriasis. Men det er vel verdt et forsøk!!

    2. Heidi: Hei heidi. Samme problem som deg. Kun Prednisolon her også. Medisinene har enten ikke virket, gitt allergiske reaksjoner eller kroppen har dannet antistoffer. På tirsdag skal jeg til sykehuset igjen, å det er håp om noe medisiner igjen her også. Blir veldig spennende. Gru/gleder meg. 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg