Det er helt stille i huset. Ungene ligger trygt i sengene sine å sover. Ludvig med kosefille, tutt og koseteppet. Isak meg sin kosefille og med sengen full av leker, Elida med kosefilla jeg kjøpte når vi fikk greie på at vårt første barn var ei jente, et skjerf som er mitt som det lukter mamma av og et bilde av pappa under puta.
Robert ligger også å sover. Eneste lyden jeg hører er den fordømte vannkranen på badet som trenger ny pakking. Dette er noe få ville lagt merke til. For meg er lyden av dryppende vann blitt som lyden av negler mot tavlen i 8 klasse. En gjennomtrengende lyd du ikke kan fordra.
Licensed from: Mladen ?koić / yayimages.com
Bortsett fra vannkranen er det stille. Herlighet så heldig jeg er som har verdens finest gjeng. 3 nydelige barn har jeg båret frem å født på tross av sykdom. Elida på 7 blir mer å mer lik meg i måten hun er på. Rettferdighetssans som nesten er for sterk. En empati for andre som kan føre til krampe gråt, fordi andre har det vondt. Isak på 4 er mammas lille koseramp. Isak har så mye rart for seg, å er alltid kosete. Også har vi Ludvig. Vår lille gullklump som Elida sier. Eller krøllebølla vår. Et lite sjarmtroll uten like.
Huset lager ingen lyd, bortsett fra vannet som drypper å søvntungelyder fra sovende mennesker. Jeg sover ikke…. Jeg sitter på do nok en gang. Nok en gang skal jeg bruke bort dyrbar tid på dette badet. Jeg burde ha sovet, jeg burde ha ligget tett inntil han som er pappa’n til barna mine, min wingman. Men jeg gjør ikke det…
Jeg sitter alene på do. Slik jeg har sittet utallige timer før. Allikevel kan jeg ikke annet en å smile. For jeg vet at jeg ikke er alene. Jeg vet at min mann og mine barn elsker meg akkurat slik jeg er. Når vi skulle kjøpe hus for 2 år siden var Elida 4 år. Hun sa: vi må i allefall ha 2 doer, en til mamma også en til oss andre. Kjærlighet.
Jeg har de rundt meg som jeg trenger for å kjempe, jeg har små barnearmer som krever at jeg ikke gir opp. Også har jeg en mann som trenger meg til å holde skuta på rett kjøl. Så da får jeg tåle å sitte alene i nattens mørke timer, jeg tåler å føle ensomheten og fortvilelsen når ting blir for vondt. For jeg vet at når en ny dag våkner er det 4 mennesker som trenger meg, som elsker meg å som forguder meg akkurat slik jeg er.
Elida som blir 7 år sa til meg: mamma, du sier du ikke jobber fordi du er syk. Men vet du hva? Du jobber mye du. For du er mamma til oss, å vi kan virkelig være rampete, du lager middag å du vasker huset. Du stryker skjorter å vasker tøy også. Men vet du hva? Du har en jobb til, du skriver å forteller til andre om livet ditt når du er syk å det er en fin jobb det. <3 Elida forteller gladelig om mamma som blogger om livet sitt. Om du spør henne når hun skriver er svaret: om natten. Hun har jo rett på en måte også, for jeg blir sittende å skrive når andre sover. For søvn er ingen selvfølge for meg, det er en bonus. Derfor utnytter jeg natten godt.
Jeg er heldig som på tross av sykdom har funnet min vei. Jeg har mening i hverdagen min å livsglede. Jeg vet mange andre ikke er der. Jeg vet også hvor vondt det er å famle i mørket etter den gleden. Den gleden som virker så uoppnåelig. Jeg er et bevis på at selv hvor mørkt ting er, så finnes det håp. Det er en tøff vei å gå, men det er verdt det. Dessverre er det ingen enkel vei til livsglede heller, men en vei du selv må finne frem til.
Det er mulig å være lykkelig på tross av sykdom og tøffe dager. Mye handler om hvordan vi ser på livet, hverdagen og problemer på. Om man klarer å se løsninger å ikke hindringer, om man klarer å se mestring å ikke utfordringer, ja da har man kommet langt.
Lyden av kranen som drypper har blitt en trøst i stillheten nå. Vi mestrer mørket sammen. I morgen er en ny dag med tindrende barne øyne, latter, søskenkrangling og rot. Men DETTE er mitt liv. Å jeg elsker det fordi det er MITT. Brutalt, ærlig, men likefullt mitt…
Crohnsglede <3
God natt.
følg min Facebook side HER. Jeg trenger nye likere på siden min for å nå ut til fler. Jeg skriver om livet som alvorlig kronisk syk. Om nedturer, oppturer og drømmer. Livsglede er viktig for meg, jeg ønsker å gi håp om et godt liv. Så følg meg gjerne i min vei mot min drøm. En drøm om en bedre hverdag for kronikere. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme.
Delinger blir satt stor pris på <3
#crohn #crohnsfigther #figther #livsglede #mamma #familie #barn #ibd #elske #crohnsglede #fuckcrohn #kroniker #kronisksyk #alene #ensom #lykkelig #natt #stille #drøm #fremtid #stolt #tanker #do #ærlig #skam #tabu #dyslektiker #jobb #heldig #hverdag #kjempe #livetsomsyk #mørket #lyset #mulighet #smerte #blod #toalett #brutalt #sannhet
Godt og sterkt skrevet! Har selv tre barn og toalettet mitt ser likt ut i perioder. Så fint at noen setter ord på det her ute og❤️
Anita Berg Hansen: takk for kommentar. Ja dessverre er vi nok mange som opplever dette. Men vi er heldige som ikke er alene i galskapen. Jeg vet jeg hadde taklet dette mye være om jeg hadde vært alene. Ønsker deg en god dag med familien. <3
Kjempe fint skrevet! Og så fine unger du har! Kjenner meg godt igjen 🙂 Har ulcerøs colitt og tilbringer også mange timer på toalettet…blir til at man sitter og tenker mye der! Spesielt om natten 🙈 Kommer til å følge bloggen din videre! Delte også innlegget ditt 🙂 Har en fin dag!
Kine: hei Kine. så koselig å høre. Ja natten blir det tid til mye tanker. <3 takk for deling, å kommentar. Det varmer mitt hjerte. Ønsker deg en god natt. Håper du slipper mange timer på toalettet i natt. 😉