I dag har jeg kjent på etterdønningene av å presse seg i en dårlig periode. Men for meg var det ikke noe annet alternativ en å stille opp på Takeda i går. For det er stor mestring i å faktisk gjøre det en vil, på tross av sykdom. For at jeg skulle klare å komme meg til Asker i går var det mye som måtte gjøres. For det første skulle jeg være der klokken 09.00. Toget mitt gikk 07.19, å jeg trenger god tid for å få kroppen i gang. Ikke bare fordi jeg skal få magen i gang, men også fordi jeg sliter med ledd og muskler. Jeg er jo en av de som har tilleggsproblemer til min Crohn.I tillegg kan jeg ikke spise før jeg kommer hjem igjen. Ingen rissiko kan taes.
Licensed from: head-off / yayimages.com
Jeg sto opp når andre mener det fortsatt er natt. Startet med å varme opp ledd før jeg sminket meg. Fikk fylt på med Imodium og smertestillende, for her måtte det harde skyts til. Med en Crohns i oppblussning, er alle forhåndsregler viktig å ta. Egentlig skulle jeg ta bussen, men det slo jeg fra meg av flere årsaker. Det største problemet mitt var uten tvil min søte, om ikke så lite sjarmerende bakdel. For jeg har en skikkelig betennelse i endetarm/tykktarm. Det er ekstremt smertefult å jeg vil egentlig helst bare stå. Å sitte er virkelig som tortur..
Min redning er uten tvil cyloxain gel. En bedøvelses gel som gjør at smerten letter. Uten den vet jeg virkelig ikke om jeg hadde klart å gjennomføre foredraget i går. For det krevde mye av meg. På vei til Asker, kjente jeg redselen spre seg. Hva hadde jeg gjort? Hva utsetter jeg meg selv for? I en aktiv periode av sykdommen, er det nesten dumskap å ta kollektivt å ikke minst gjøre ting en gruer litt for. Det er nemlig ingen hemlighet at psykiske påkjenninger påvirker crohn.
Licensed from: BDS / yayimages.com
Jeg fikk en melding i fra Robert som roet meg veldig ned, Det sto: Slapp av jenta mi. Dette kommer til å gå helt fint. dette KAN du! Jeg smilte når jeg leste det, for han kjenner meg så godt. Det var akkurat det jeg trengte å høre, for hva var det værste som kunne skje? At jeg måtte avbryte midt i foredraget for å gå på do? Vel, så hadde de måttet vente da. Eller det aller værste er jo at man i tillegg til å må forlate foredraget, ikke rekker frem til do. Sorry, men det er faktisk slik livet med crohn er. Å risikoen er verdt å ta, ingenting skal stoppe meg i å gjøre det jeg brenner for. Rett før jeg skulle inn på møterommet går jeg på do. Jeg bruker så god tid jeg føler jeg kan, for å håpe at jeg holder ut til foredraget er ferdig.
Inne i møterommet blir det fort min tur…Jeg reiser meg opp, for rumpa mi hadde selv med en stor dasj cyloxain behov for hvile. Rett før jeg skal begynne tenker jeg:
Klarer jeg dette, klarer jeg ALT!
Å stå der å holde foredrag om mitt liv, til mennesker som selv skal ut å “prøve seg” som oss med ibd er en stor oppgave. Men jeg forsto fort at min historie traff. I 30 minutter sto jeg å ga dem en liten sniktitt inn i mitt liv. Mine utfordringer og mine tøffe opplevelser. Å se mennesker gråte over mine foredrag var noe jeg aldri helt var forberdt på. Heller ikke alle meldingene etterpå. For meg er jo det “bare” livet mitt. Men for dem er det en ungdomstid i smerte, fortvilelse og sykdom som nok er fortalt på en brutal, sår og ærlig måte. Jeg har drømt om å gjøre akkurat det jeg har fått gjøre i det siste, i mange år. Jeg har drømt om å være den jeg selv savnet når jeg var 17år å livredd. Jeg håper jeg kan holde mange foredrag i framtiden, for det er utrolig givende å ikke minst gir det meg mestring.
Jeg mestrer, å jeg er god på noe. En følelse jeg ikke har hatt siden jeg var 16 år. Å derfor kan jeg ikke kaste inn håndkleet selv om crohn herjer. Det betyr for mye for meg å gjøre det jeg vil, på tross av sykdom. Tilbakemeldinger jeg får gjør meg sikker på at jeg ønsker og SKAL klare det jeg drømmer om. Takk til alle som tror på meg, alle som støtter meg å som dytter meg oppover når jeg selv sliter med å ta skrittene.
Jeg klarte å holde det foredraget, Jeg klarte det å er kjempe stolt av meg selv. For det enkleste hadde vært å bli hjemme. Å sitte å gråte over det crohn ødlegger for meg. Men det er ikke noe alternativ lenger. JEG bestemmer over mitt liv. Jeg er forberedt på å tryne, men det er så innmari verdt det.
Gleder meg til fortsettelsen, å jeg er like sta som pappa’n min så dere blir ikke kvitt meg.
Crohnsglede <3
Lik min Facebook side for bloggen HER. Jeg trenger følgere på siden min. Jeg skriver ærlig om livet som kroniker for å rive bort noen tabuer å få bort skam. Alle blogginnlegg blir lagt inn på den siden, men også intervjuer og andre relevante saker. Delinger blir satt stor pris på. Hjelp meg å hjelpe. Jeg er dyslektiker så feil vil forekomme. Om du lurer på noe så ta kontakt, jeg er her for å svare på spørsmål å gi støtte. Om det er noe jeg kan bidra med så ikke vær redd for å spørre.
#crohnsglede #blogg #blogger #foredrag #foredragsholder #livetmitt #syk #kroniker #helse #vilje #sta #gjennomfør #stolt #kronisksyk #smerte #oppbluss #tårer #mittliv #klartjegkan #mestring #hjelpe #fremtid #ibd #crohnsfigther #figther #fuckcrohn #livsglede #livsmestring #tanker
Stå på Ida! Flott levert og kjempet 👍
Bjørn: Takk. <3 takk for din støtte. <3
Dette er din nye start på en lys og fin karriere 😊 jeg er overbevist om at du kommer til å nå langt med både foredrag og på langsikt bok utgivelse. Når den boken kommer ut så vil jeg ha din autograf i boka avtale ?😉
jeg gleder meg masse på dine vegne og som jeg har sagt tidligere, du er knall tøff og utrolig modig.
Stå på videre Ida 👏👏👏👏 vi alle heier på deg 😊
Blir spennende å følge fortsettelsen på de 18 deltakerne. Håper dette prosjektet kan resultere i at vi får med andre store produsenter i fremtiden.
kim: Å kjære deg. For noen flotte ord. Om dette kan bli en karriere for meg så har jeg oppnåd min største drøm. <3 Tenk å få jobbe med det du elsker å gjøre da? Jeg håper virkelig andre kronikere kan få det litt lettere. Så om min stemme kan bidra til det, er alt verdt det. <3 Igjen, TAKK!!!! Det betyr mer en ord kan beskrive disse ordene fra dere.
Du er bare helt topp, Ida! Noe av det som faktisk er en mager trøst uansett hvilken diagnose en har, kanskje egoistisk av en… Men det er faktisk det at en ikke er alene. Og når du deler dine erfaringer så kan du hjelpe så utrolig mange, og kanskje noen der ute som er helt ny i Crohns verdenen får en bedre start pga dine råd 😍 det er jammen meg ikke lite å utrette! Stå på!!!
Silje S: Takk Silje. Jeg gjør så godt jeg kan. Jeg hadde ingen når jeg var 17 å livredd. Legen ga meg en kjempe snill versjon av sykdommen som jeg ikke kjente meg igjen i, samtidig som jeg var lagt inn med mennesker som var døden nær og faktisk som senere døde pga komplikasjoner med sykdommen. Dermed var det bare ytterpunkter jeg kunne forholde meg til. Det ga meg mer bekymringer enn håp. For det å dele mine erfaringer koster meg lite om et menneske kan føle seg litt tryggere på at dette skal jeg mestre. Livet kan være fantastisk på tross av sykdom. Takk for koselig tilbakemelding. <3
Hva greit 🙂