NÅR EN KRONIKER FALLER, REISER DE SEG IGJEN. SLIK GIKK DET FOR MEG…

Jeg var utrolig spent på hvordan det skulle gå å være “normal” igjen denne helgen. For etter bryllupet jeg var i for 2 uker siden som jeg skrev om HER, var jeg redd for nok en smell. Det er jo det som er ulempen med å leve med en kronisk sykdom. Vi kan ha gode dager de dagene vi egentlig har tid til å være kleine, (ikke det at vi har lyst til det, men om vi kunne så hadde det jo vært kjekt å velge når) også kommer disse elendige dagene på de dagene det overhode ikke er rom for å være elendig.

Sexy woman.
Licensed from: iofoto / yayimages.com

 

Jeg er som en kroniker flest. klager ALDRI utad. sier alltid at det går fint. Jeg bærer min maske med stolthet. For jeg vil ikke vise min svakhet til noen. Om disse dårlige dagene kommer over meg så smiler jeg heller ekstra mye. Det er når jeg er alene jeg gir opp. Det er når jeg er alene jeg gråter og hyler. 

Jeg har nok som alle andre kronikere blitt mistrodd for å late som jeg jeg er syk. Sannheten er bare rake motsetningen. Jeg har latet som jeg er frisk i stede. Slik blir det jo forvirring av. Å jeg forstår at det er vanskelig å forstå for en som ikke har prøvd litt selv.  Derfor valgte jeg å begynne å skrive om det jeg aldri snakker om, det dere aldri ser. Jeg skriver om den sannheten bak den masken. Om noen tør å rive bort masken å slippe dere friske inn i våre tanker og våre liv vil kanskje det bli lettere å forstå oss. 

3d woman hiding face behind mask concept
Licensed from: Nengine / yayimages.com

 

En kroniker har en stolthet som en er livredd for å miste. For hvem ønsker vel å bli sett på som svak? Sannheten er bare en helt annen. For vi som lever med kroniske sykdommer, uavhengig av hva er pokker meg utrolig sterke. Vi har ingen grunn til å føle oss svake, mindre verdt eller uviktige. Vi er noen figthere uten like. Vi smiler der andre hadde gitt opp for lengst, vi reiser oss der andre hadde valgt å bli liggende, vi fortsetter å gå der andre hadde valgt å snu. Hvorfor? Fordi det er det livet vi har fått. Vi kan ikke verken legge oss ned eller snu oss vekk i fra dette livet. Vi har ikke noe valg annet en å bli i det,  å gjøre det beste ut av det. At det er skremmende, vondt, tøft og urettferdig er det ikke noe tvil om. Men vi har ikke noe valg. Vi må fortsette å smile der kanskje dere friske mener vi bør gråte, vi kommer på tilstelninger som friske mener vi ikke bør komme i. Vi har et liv å leve. Å vi gjør så godt vi kan for å ha et liv vi kan se tilbake på som verdig å godt på tross av våre utfordringer. 

Å joda, vi går på trynet støtt. Vi tror vi kan gjennomføre ting som vi må avbryte. Vi tror vi kan mestre ting vi likevel ikke mestrer. Men vi kan ikke gi opp, vi må fortsette å kjempe. For plutselig kommer disse gode opplevelsene. Disse opplevelsene som gir oss lykke større en ord kan beskrive, øyne fulle av tårer men ikke av sorg, av glede. Jeg kommer til å reise meg etter alle mine nederlag for å oppleve seier. 

Happy girl
Licensed from: kamchatka / yayimages.com

 

Som skrevet øverst var jeg livredd for bryllupet om lørdagen. Men det gikk supert. Jeg takket for meg kl 01.00. riktig nok først av gjestene men jeg dro smilende å med følelsen av å mestre. Jeg dro ikke med tårer og klump i magen som jeg hadde sist. Å den følelsen man har da, den er umistelig god. Jeg hadde disse skjeldene og fantastiske øyeblikkene. Øyeblikkene jeg gjerne snubler å faller mange ganger for å få oppleve. For jeg kunne latt være å dra i bryllupet om lørdagen. I redsel for å oppleve en slik smell som sist. Men tenk da hva jeg hadde gått glipp av? Jeg velger å leve livet med de nedturene jeg får. Fordi oppturene blir så ekstremt gode. 

Som dere forstår var helgen god. Jeg koste meg å var “normal”.

Men husk at selv om dere friske ser oss syke slik de som var med meg om lørdagen, så betyr det ikke at det er slik vår hverdag er. For sannheten er faktisk en helt annen. Ikke dra konklusjoner som om at jeg må jo late som jeg er syk. For sannheten er en helt annen. 

Jeg later ikke som jeg er syk. Jeg later som jeg er frisk

Å det skal jeg fortsette med. Jeg skal sitte som 80 åring å smile over mitt liv. Jeg skal tenke på alt det gode jeg har opplevd på tross av sykdom og utfordringer. Jeg vil ikke sitte som 80 åring å angre på at jeg ikke tok tjangsen på å falle. At redselen for å falle ødela for å oppleve selve livet. For livet er ingen dans på roser. Faktisk vil jeg si at jeg nok har mer torner på min vei. Men la meg nå danse på dem. Det er dette livet jeg har fått. Om det er torner jeg har å ikke roser, så skal jeg likevel få danse. For innimellom tornene er det en ren stilk. Å den skal jeg rocke. 

Ingen skal si at vi kronikere ikke kan, eller ikke skal. Vi har rett til å gjøre livet vårt akkurat slik vi vil. 

 

Crohnsglede <3

Følg meg gjerne på min facebook side HER. Jeg har også en giveaway pågående nå, hvor du kan få to rammer av str 40×50 cm + forstørrelse av to av dine favoritt bilder som passer rammen. Bli med på konkuransen HER. Jeg skriver om livet som kroniker for at friske skal få et innblikk og at syke ser de ikke er alene. Sammen kan vi få til store ting om vi kjemper sammen. Jeg er dyslektiker så skrivefeil vil forekomme. Om jeg kan bidra med noe så ta kontakt. Jeg ønsker å rive bort tabuer og få bort skam. Delinger blir satt pris på. 🙂 

#crohnsglede #crohns #figther #crohnsfigther #helse #ibd #kriniker #godedager #dårligedager #Livet #falle #reiseseg #syk #sannhet #ærlighet #skam #kjangse #danse #frisk #normal #smell #angre #maske #stolthet #kjempe #giraldriopp #Misstrodd #blogger #blogg #foredrag 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg