Etter innlegget i går (som du kan lese HER) har jeg fått mange bekymrede meldinger om at jeg ikke må ta nederlaget så tungt. At jeg må fokusere på det possitive osv.Mange var rett og slett redd jeg hadde havnet i søla igjen. Å jeg var faktisk litt i tvil når jeg la ut innlegget i går, fordi jeg var redd for at det skulle missforståes. Jeg var redd for dere skulle tro jeg havnet i søla av det jeg delte.
Licensed from: get4net / yayimages.com
Derfor vil jeg forklare litt hvorfor jeg valgte å dele.
jeg skriver en blogg som i all hovedsak tar for seg livet til oss kronikere, eller lettere sagt, mitt liv. Formålet med bloggen er verken å bli rik eller berømt. Formålet er uten tvil å gi et ærlig innblikk i det som få pårørende, venner og bekjente rundt oss kronikere vet. Samtidig som jeg vil strekke ut en hånd til andre syke, så de ser at de ikke er alene. Det som skjedde meg på lørdagen er ikke unikt eller spesielt. For en som er kronisk syk er det noe vi må forholde oss til ofte, innimellom flere ganger dagelig. Å jeg har faktisk tenk litt på dette i dag. Mange tror at vår kamp handler mest om når vi er så syke at vi er innlagt på sykehus. Kanskje tilogmed kjemper for våre liv.
Mange tror at det er selve kampen vi kronikere har. Når vi ikke er innlagt/ser friske ut, er vi tilsynelatende friske. Jeg vil med bloggen gi dere et ærlig innblikk i livet mitt. Overhode ikke noe unikt liv. Livet mitt er ganske likt mange andres kronikere sine liv. Uforutsigbart!
Jeg vil dra det så langt å si at det er hverdagskampene som for oss er de tøffeste kampene. De kampene vi tar hver dag, mange ganger om dagen, uten at du eller naboen ser hvor mye det koster oss. De som var i bryllupet om lørdagen fikk ikke se noe annet en at jeg smilte, takket for meg å dro hjem. Jeg så uforskammet frisk ut, ikke krabbet jeg ut døra heller. (Har tross alt verdigheten i behold) Å nettopp fordi vi kronikere er noen fightere uten like, er det vanskelig for andre å forstå hvilke kamper vi tar hver dag.
Licensed from: Madhourse / yayimages.com
At vi kjemper når vi er innlagt eller når du ser vi er dårlige er jo opplagt. Jeg valgte å dele det dere ikke ser. Jeg valgte å dele det som for oss kronikere er vår dypeste og mørkeste hemlighet. Å vi holder det ikke hemmelig fordi vi tror dere ser på oss som svake om vi viser det frem heller. Vi holder det for oss selv fordi vi kjemper så innmari hardt for de få timene med “friskhet”. Det er vår pause fra vår kamp. En kamp som aldri slutter.
Jeg har det helt fint i dag. Dagen i går ble brukt på sofan frem til barna kom hjem. Så dro vi til det nygifte brudeparet å spiste et godt måltid sammen. Selv om jeg skriver om vonde opplevelser, betyr det ikke at jeg er knekt. 🙂 det betyr bare at jeg deler de med dere. Dette ER hverdagen vår. Dette ER slik våre liv er. Dere har bare ikke vist om det før nå.
Så neste gang dere er sammen med en kroniker, husk at det mennesket kjemper ekstra hardt når du syntes hun/han ser frisk ut. Han/hun kjemper for det du tar som en selvfølge. Nemmelig å delta som normalt i hverdagslivet.
Licensed from: adrenalina / yayimages.com
Jeg kommer til å fortsette å dele, jeg kommer til å fortsette å sette ord på det vi aldri prater om. Hvorfor? Fordi dere rundt oss skal ha mulighet til å forstå at livet vårt er ikke en dans på roser, men at vi kjemper for å danse på tornene. Vi har IKKE ferie hele året. Faktisk har vi ALDRI ferie. Vi kan ikke sette sykdommen på pause for å sove lenge eller dra på fest. Sykdommen til en kroniker har ingen besøkelsestid.
Crohnsglede. <3
Følg meg på Facebook HER. Jeg trenger dere for å spre mitt budskap. Derfor setter jeg så pris på at dere deler innlegg å engasjerer dere i siden min. Bare å følge med fremover. Skjer så mye spennende denne høsten.
#ærlig #hverdagskamp #ærlig #tabu #kroniker #crohns #figther #kamp #crohnsfigther #crohnsglede #ibd #derfor #deler #facebook #sykdom #helse #besøkelsestid #ferie #hverdag #nederlag #forklaring #vanskelig #svak #sterk #budskap #fest #høst
