Noen ganger kommer skrivesperren. Eller, det er feil å skrive skrivesperre også, for jeg har en blokk full av tema. Alikevel får jeg det liksom ikke til. Dette er 5 blogginnlegget jeg har begynt på i dag. Dette skal jeg fullføre. De fire andre ligger halvferdige som utkast. Så hva skal man gjøre da? Jo jeg bruker min skrivesperre til å skrive litt om noe dere kanskje lurer litt på.
Jeg skriver ikke så mye om Robert. Dere har fått lese om barna våres, men lite om han. Jeg traff Robert i 2008. En mer stødig og snill mann finnes ikke. Samtidig som han krever noe av meg, gir han mye tilbake. Robert støtter meg å min blogg 100%. Han deler innlegg innimellom og stolt heier han på min åpenhet og ærlighet. Robert vet alt om meg. Han vet også hvor viktig denne drømmen min om å få til noe for kronikere er. Han vet at jeg drømmer om å holde foredrag og gi av mine erfaringer til andre. Robert har hatt troen på meg når jeg ikke har hatt den selv.
Husker jeg i starten av bloggingen sa jeg drømte om å oppleve 1000 lesere. Robert svarte: bare vent, du kommer til å oppleve 6000 lesere fortere en du tror. Lite viste jeg og han at 2 timer senere var innlegget mitt om menns uvaner delt på nettavisen, å min første skikkelige leserstorm, å møte med bloggingens bakside et faktum. Etter det har jeg blitt delt mange ganger å jeg ønsker mer! Jeg ønsker å nå frem, jeg ønsker å klare dette.
Robert har ikke behov for å være mye i bloggen. Han godkjenner det jeg legger ut hvor barna våre er involvert eller han. Ellers holder han seg i bakgrunnen. At han støtter meg i min drøm betyr utrolig mye. Å selv om jeg ikke skriver mye om han har vi det veldig bra sammen. Jeg er takknemlig for hans engasjement og ønske om at jeg en gang skal få til å jobbe med det jeg drømmer om. Drømmen om å hjelpe syke, pårørende, lærere, venner, familie, arbeidsplasser osv til å tilrettelegge for enda bedre hverdager. Jeg drømmer om å holde foredrag og gi veiledning til de rundt syke. Målet er klart, jeg vet bare ikke helt hvordan jeg kommer ditt.
Jeg er takknemlig for å ha en mann som tror på meg å lar meg jobbe mot mitt ønske og mål. Jeg er takknemlig for å ha min klippe som kan gi meg støtte og veiledning. Jeg her heldig som deler verdens viktigste jobb med denne mannen. Nemmelig å oppdra våre tre nydelige barn sammen.
Vi blogges mer i morgen.
Crohnsglede <3
Følg min Facebook side HER. jeg håper du vil følge meg i mot min drøm. Du finner meg på Instagram, Snapchat og Twitter også. Søk opp crohnsglede og legg deg til. Jeg skriver om livet som kroniker, mamma og om livsglede. Om vanskelige tema som kan være vanskelig for friske å forstå.
Jeg trenger sponsorer og samarbeidspartnere. Om du har noe å bidra med så ta kontakt.
#kjærlighet #blogg #støtte #drøm #mål #sammen #crohnsglede #crohns #crohnsfigther #figther #kroniker #pårørende #kjæreste #barn #foreldre #
Hadde vært hyggelig at du hadde nevnt både unger og mannen din av og til og fortelle om hva dere gjøre på i livet deres ,men er du som bestemme hva som nevnes på blogg og ikke 🙂
Anonym: de nevnes innimellom. 🙂 ungene har jeg skrevet om flere ganger. 🙂 Robert er nok en som liker seg mer i bakgrunnen noe jeg må akseptere. 🙂 men takk
Missunnelig;) Signert av en som er mislykket i kjærligheten;)
Bra og viktig at du har han<3
Freshsister: har nå virkelig hatt mine mislykka forsøk jeg også. Men ja, jeg er utrolig glad jeg har Robert. Han dukket opp når jeg overhode ikke skulle ha kjæreste.