NÅR SELVFØLGLIGHETEN BLIR EN KAMP…

Som kronisk syk er det en ting som er veldig viktig. Hvile og planlegging. I går gikk ting litt skeis å det straffes jeg for i dag. Det friske ser på som en selvfølge, er ikke det for en/ei som er syk. Du vet den ekstra tanken som friske har? Den du bruker av når du er sliten etter en hard dag men bare må rydde, vaske tøy og trene før du legger deg? Du skrur over på ekstra tanken å gjennomfører dine gjøremål. Du blir sliten men med en god natt søvn har du hentet deg inn igjen å over på den vanlige tanken igjen. Kjekt med en slik ekstra tank ikke sant? Slik at du heletiden kan få gjort de små ekstra tingene hver dag. 

 

Jeg har ingen ekstra tank. Eller egentlig tror jeg at min normale tank har blitt til en ekstra tank. For den energien som ligger i en ekstra tank skal nå rekke til hele min dag.  Det betyr at jeg har ikke nok energi til 1/3 del av dagen en gang. Jeg må prioritere, hvile og si nei. Jeg har INGEN ekstra energi å hente. En kronikers tank består av energi til kun noen få ting i løpet av en dag. Ladingen skjer om natta og er jeg heldig får jeg fylt opp tanken min igjen men jeg opplever ofte at den bittelille tanken min med energi bare blir halvfull grunnet dårlig søvn. 

Vi må planlegge alt vi skal. Legge inn hvilepauser for å fylle opp den lille tanken slik at den ikke går tom. For går den tom, Gud forby, da er det snakk om laaaaang tid å få fylt den igjen. 

I går gikk jeg på en smell. Jeg var med søstera mi til byen.  Ludvig på 11 mnd var jo også med. Når vi kom hjem var jeg sliten, Ludvig skulle sove å jeg fortet meg på sofan. Hvert minutt teller, er ikke søvn som er viktig men hvile. Ligge å gjøre ingenting. Så ringte en telefon jeg måtte ta. Vips våknet Ludvig å jeg hadde IKKE fylt tanken nok opp til å klare en hel ettermiddag med unger, middag, trass og stress.  Jeg hater når det skjer, for etter 16 år som syk bør jeg vite bedre. Jeg kjempet meg igjennom kvelden. Når ungene sov satt jeg apatisk i sofan og klarte ingenting. Hadde planer om så mye men nå var tanken min tom. Tårene presset på… 

 

Vasken i maskinen måtte bare bli liggende, rydding kan glemmes og selv det enkle som å prate med mannen min blir vanskelig. Hodet er helt ullent. Kroppen virker ikke mer! Det finnes ingen trekkoppskrue heller. Febrilsk prøver man å skjerpe seg men det går ikke. Man svarer med enstavelsesord når man blir spurt om noe, jeg prøvde å starte på blogginnlegg men ga opp. Klarte ikke…. mest av alt vil man bare finne den ekstratanken alle har…

Men det finnes ingen ekstratank… Nå er tanken tom. Selv med en god natt søvn er jeg totalt utslitt. Jeg har en liten kar på 11 mnd hjemme som får alt han trenger av mamma’n sin. men nå blir det ikke tur med vogna, det blir ikke herjing å springing. Mamma’n ligger på gulvet på en dyne å leker med Ludvig.. Alt foregår på gulvet. Energien må nå forsiktig deles ut. Min lille tank er nå 1/3 del full. En tank som er så stor som en vanelig frisk sin ekstra tank. 

 

Ludvig smiler og ler mot meg å tanken kryper litt oppover.. Sakte men sikkert går tanken opp igjen. Men det vil ta tid. Dagen i dag blir uten noe husarbeid eller andre sprell. Energien går til det mest nødvendigste. Ungene å det å klare å overleve frem til ny natt. Eldste er på hyttetur så har bare Isak på 4 og Ludvig hjemme. Heldigvis har jeg en mann også som hjelper til men jeg hater å være tom. 

Som syk mister mange sin energi. Det er en stor overgang å ikke ha mulighet til å være med på alt vi før så på som en selvfølge. Vi MÅ prioritere den lille tanken vi har. Det betyr at vi må si nei til mye, det betyr at vi gråtende må si nei til ting vi har utrolig lyst til. Fordi det tar for mye energi. Energi vi ikke har. Vi må legge inn hvile etter turer for å kunne fortsette dagen. Dere ser ikke dette. Dere ser meg smilende på bytur! Dere ser meg lekende med ungene i hagen, men dere ser ikke hvor mye det koster meg. Jeg har et godt liv fordi jeg har blitt god på å porsjonere ut energien min. Men jeg går på smeller, å jeg må si nei. 

Håper dere får litt mer forståelse for hvorfor jeg må si nei til ting innimellom. Å hvorfor jeg må avlyse ting fordi noe dukker opp. Jeg har ingen ekstratank. Når min tank er tom, er det ikke mer å hente. 

Crohnsglede <3

følg meg på Instagram, Facebook, Twitter og Snapchat. Søk opp crohnsglede å legg meg til. Del om du har lyst. Takk for at du leser. 

#fulltank #tomtank #energi #kroniker #sliten #utslitt #forståelse #smell #nei #hvile #mamma #crohns #fuckcrohns #crohnsglede #crohnsfigther #figther #hvilepauser #planlegging #fatigue 

2 kommentarer
    1. Kjære Ida.
      Du er virkelig en stjerne man følger på denne blogg himmelen. Du leder vei med gode innlegg og gir oss andre kunnskap vi sårt trenger. Du gir oss kroniske syke en stemme , et talerør. En kilde for kunnskap og forståelse for se som ikke sliter med det vi gjør.
      For alt dette sier jeg bare tusen takk. Jeg skulle
      Ønske jeg kunne sendt deg energi til å fylle dine tomme lagre.
      Du er dyktig og ikke minst du er en veldig sterkere person enn du tror. Ikke bare gir du din familie styrke men gjennom din blogg gir du mange andre styrke til å stå opp og kjempe de også .
      Tusen takk Ida.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg