i dag skal jeg skrive om noe som er litt vanskelig. For jeg har ingen fasit.
De som kjenner meg vet at jeg får litt panikk når noen kommer med et spesielt spørsmål. Dette spørsmålet gir meg et ønske om å fort komme bort fra situasjonen, på best mulig måte. Spørsmålet jeg sikter til er: hvordan går det? Eller: hvordan er det med deg? Eller: Går det bra med deg? dette spørsmålet kommer i flere varianter egentlig men tilfelles har de at det forventes et svar av meg. Men hvilket svar?
Licensed from: milinz / yayimages.com
Jeg kjenner på panikk når spørsmålet blir stilt å jeg skal prøve å forklare hvorfor. For alle spør hvordan det går når man møter noen man kjenner, sant? Hva da når den du spør ikke har det noe bra? Er det greit å svare akurat hvordan man har det, uten å bli oppfattet som ei som klager? Eller hva om jeg sier det går bra? Hva tenker du da? At jeg går hjemme uten grunn? Hun sier jo det går bra?
Hvor mye skal jeg si? Hva bør jeg ikke si? Blæææææ, jeg føler sterkt behov for å si: next question!
Jeg vet mine foreldre misliker mitt svar. Sikkert like mye som jeg misliker at dem spør. For mine foreldre vil jo ikke ha et “det går fint” svar. De vil ha sannheten. De vil ha det svaret jeg ikke klarer å gi noen. Å hvorfor klarer jeg ikke engang å svare mine foreldre ærlig på dette spørsmålet? Om jeg ikke klarer å svare dem hvordan skal jeg få svart naboen? Tante eller en mamma i barnehagen som lurer?
Jeg har tenkt mye på det å tror jeg har funnet svaret. Om jeg hadde svart: takk som spør, men det er jævelig. Jeg har et blødende sår i rumpa som ikke gror fordi jeg går på do hele tiden. Jeg har så vondt i leddene mine at selv det enkleste som å gre håret til Elida er et helvete. Jeg lar være å spise fordi mat sender meg rett ned i et helvete dere ikke kan forestille dere. Jeg gråter når andre sover fordi jeg er dritt lei. Hva skjer da? Jo jeg vil fremstå som ei som syter, ei som klager over hvor grusomt hun har det. selvfølgelig er det en veldig ærlig måte og si det på, men om jeg sier: nei det går ikke så bra, vil det ofte føre til flere spørsmål som er like vanskelige å svare på. Eller at personen som spør blir usikker og litt flau.
For når noen spør om det går bra, er de virkelig ute etter et ærlig svar? Eller er de ute etter høflighets fraser?
Jeg har prøvd å avslutte mitt alt for ærlige svar med: men det går bra altså. Desverre funker ikke det heller. Det virker som de siste ordene drukner i den negative slimgrøten av en mørk mølje som jeg akurat slapp ut av munnen min.
Jeg velger å svare: det går bra. Men dette er strengt tatt ikke et bra nok svar det heller. For hvorfor sier hun det går bra når vi vet hun er ufør? Lyver hun? Er hun ikke så syk? Hvorfor var hun ikke med på foreldre dugnaden i barnehagen om det går bra? Lurer hun seg unna?
Jeg har funnet ut at uansett hvordan jeg svarer føler jeg det blir feil. jeg vil jo ikke virke svak, ikke vil jeg syte og klage heller. Men så vil jeg heller ikke bli misforstått som ei som er frisk, men later som hun er dårlig for å slippe unna ting heller.
Så hva skal man svare?
Nå har jeg begynt å svare: Det går greit. Det er som det pleier. Ikke værre eller bedre. Om noen spør mer da føler jeg stort behov for å gi klar beskjed om at jeg ikke har lyst å snakke om det. For jeg hater å snakke om helsen min. Hva skal jeg si? Jeg har vært syk i 16 år… Jeg føler virkelig jeg burde kommet med noe possitivt men medisinsk sett er det ikke det. Derfor velger jeg å unngå sykdoms prat. Jeg snakker mye heller om hvor viktig det er å leve godt i de gode stundene. Om å ha livsglede og livsmot.
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com
Så neste gang du spør noen om hvordan noen har det, er du klar for svaret? Det ærlige? Eller spør du av høflighet?
Følg meg på Instagram, Facebook, snapp og Twitter. Om du har lyst til å dele så er det lov. 🙂
Crohnsglede <3
#ærlighet #spørsmål #helse #høflighet #hvordangårdet? #hardudetbra? #sanheten #fraser #kroniker #crohns #crohnsglede #crohnsfigther #figther #frisk #syk #helvete
syns alltid du skriver så bra 🙂 god kveld til deg 😉
kineli: så hyggelig å høre. 🙂 en god kveld til deg også.
Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, og føler alltid selv ubehag når noen spør. Egentlig er jeg mest redd for å være til bry for andre, og at de ikke er interessert i å høre om meg, samtidig som jeg også er redd for å fremstå som en “sytete” person. Håper du får en fortsatt fin kveld 🙂
Jeanett Michelle: ja er nettopp det! Takk, en fin kveld ønskes deg også. <3
Tusen takk 🙂 <3
Kjent problem det der! Jeg tenker meg fram til mange varianter jeg kan bruke, men når jeg får spørsmålet ender det nesten alltid med “Takk, bare bra.”. En fin variant jeg har kommet på, som jeg kanskje en gang får trøkt ut av meg er “Jo takk, jeg ER ikke bra, men jeg HAR det bra”. Men det beste er vel å lære seg å leve sitt eget liv uten å bry seg om hva andre tror om deg og din sykdom. Jeg har ikke klart det enda. Men siden jeg bare er 60, er det fortsatt håp! 😉 Jeg bruker også ord for å holde ut, mange ord, både muntlig og skriftlig. Orker ikke tie stille, holde alt inne i meg, lide i stillhet. Noen ville nok ønsket at det kom noen færre ord fra meg av og til, vil jeg tro. 🙂 Ha det bra! Eller så bra du kan da.
Elfrid Tyri Gulliksen: 60 er virkelig ingen alder så du har laaaaang tid igjen på å lære deg å leve uten å bry deg om andre. 🙂 jeg er nok også ei som prater uuuuutrooooolig mye. Men så kan jeg bli stille også. Om noe plager meg eller jeg har mye smerter. Tror nok det er eneste måten de nærmeste forstår jeg er dårlig på. Når Ida ikke prater på innpust og utpust da er et værre en vanelig. Å takk det samme til deg. Ønsker deg alt godt. <3
Jeg hater det spørsmålet, for det er forventet at man svarer at man har det bra.
Etter å ha jobbet på sykehus i seks år har jeg sluttet å stille det spørsmålet, men heller “hvordan føler du deg i dag?”
Da får man som regel et ærlig svar og ikke et fasitsvar som tilhører et fasitspørsmål..
Aleksander: ja det spørsmålet er utrolig forvirrende rett og slett. Hørtes ut som en fantastisk løsning.