UFØR OG EKSTREMT LYKKELIG!!

God lørdags kveld. 🙂 

nå er ungene i seng og jeg sitter og tenker på noe. Etter innlegget jeg hadde om at kronikere som ser friske ut ikke nødvendigvis er det, har jeg tenkt mye. Les innlegget HER. Jeg ble ufør 2014, ungufør tillegg var jeg heldig nok å få slik at jeg nå har det OK økonomisk. For meg var det å bli ufør et skikkelig nederlag. Det var noe jeg så på som spikeren i kista.

 

Nå har jeg vært ufør i 2 år. På de 2 årene har jeg måttet ta et oppgjør med meg selv og min egen holdning til ufør statusen. For det å få ufør ytelse er jo fantastisk når man står i den situasjonen jeg å mange andre kronikere gjør. Så hvorfor skal jeg se på det å være ufør som noe negativt? Kan man være ufør å lykkelig? Ha et liv en ser på som verdifullt å bra som ufør var i mine øyne umulig. For jeg hadde jo kjempet i mot det utfallet i mange år. 

Så hva har skjedd på disse to årene som ufør? Vel, jeg brukte mye tid på gråt de første mnd. Brukte tid på å nedverdige meg selv, tråkke på meg selv som endte opp som Ufør! Det jeg hadde kjempet i så mot, nå skulle nok et nederlag  håndteres. Jeg var ikke bare en naver, jeg var ufør…

 

Men så begynte jeg å kjenne på ønsket om å leve igjen. I så mange år hadde jeg levd med meldekort hver 14 dag, møter, utplasseringer, skuffelser osv… Ikke noe kunne jeg gjøre uten å spørre nav om lov først. jeg hadde en drøm om å kunne kjøpe hus å stå som eier med Robert. At vi begge skulle eie sammen. Men på AAP gikk ikke det, banken ville ikke gi lån så lenge jeg var på arbeidsavklaring.  10.oktober 2014 ble en dag med mye tårer. Vi overtok huset vårt, når jeg ble ufør sa banken ja til å la oss begge stå som eiere 50/50. Den følelsen var helt fantastisk! Jeg hadde fått oppfylt en stor drøm. 

Så ble jeg jo gravid med Ludvig å som ufør slapp jeg press, spørsmål osv… Det var det første svangerskapet uten noen forventninger til meg annet en å ta vare på meg selv og passe på baby’n i magen. Jeg slapp å forholde meg til møter, forholde meg til jobbtrening, følelsen av å skuffe andre når jeg måtte avlyse pga formen men mest av alt: jeg slapp  å skuffe meg selv. 

Som ufør har jeg for første gang på 15 år hatt følelsen av ro. Å med roen kom også lykkefølelsen, selvfølelsen, livsglede osv… Egentlig så skjedde det motsatte av det jeg hadde trodd kom til å skje. Når jeg ble ufør ble jeg mer ressurs sterk. Jeg ble lykkelig, jeg lever uten press på meg å mine  prestasjoner.  Jeg har et mål om å komme i jobb igjen. Jeg har en stor drøm om å jobbe med det bloggen berører. Men frem til jeg eventuelt er så heldig, er jeg ufør. Jeg bidrar til familien min sin økonomi fast hver mnd, jeg kan dra på ferie uten å spørre nav om lov,  å jeg står som eier på et hus!

 

Jeg har blitt utrolig sterk av den prosessen jeg har vært igjennom. Jeg hadde aldri vært sterk nok til å skrive denne bloggen for 2 år siden. Jeg har måttet snu om på alle mine fordommer som jeg har hatt mot ufør tittelen, jeg har blitt lykkelig. Jeg smiler hver dag, jeg føler meg heldig og utrolig privilegert. Jeg skal aldri skamme meg for å være en naver. For de pengene jeg får har jeg ærlig å redelig fortjent. 

Så til dere andre som kvier for å bli ufør. Det er mulig å bli lykkelig. Å det å bli ufør er ingen endelig dom. Om formen blir bedre kan man når som helst starte å jobbe igjen. I noen tilfeller er det å bli ufør det siste men riktige alternativet. Slutt å straff deg selv å la deg få lov til å bli lykkelig. Det fortjener du etter årevis med kamp. 

Crohnsglede <3 

legg meg til på Facebook, Instagram, Twitter og snapp. Søk om crohnsglede. Å delinger er lov. Del gjerne innlegg i grupper hvor det kan være behov for mine erfaringer. Sammen går vi mot målet: kunnskap, fordomsfrihet og uvitenhet. Bort med skam og tabuer. 

#naver #ufør #ungufør #lykkelig #kamp #hus #eier #stolt #fortjent #heldig #ro 

12 kommentarer
    1. Veldig bra skrevet. Jeg selv har crohn og sliter veldig med forskjellig ting. Endelig rådet nav meg å søke ufør. Endelig tenkte jeg. Endelig skjønner de hvordan hverdagen min er og at de skjønner jeg trenger å få ro.

    2. Jeg heier på deg, Ida. Du har gitt meg mot å dele fra mitt liv. Det handler jo ikke om å sutre og å prøve å få sympati. Det handler om åpenhet og frihet.
      Klem fra freshsister<3

    3. Freshsister: ja, det er akkurat det jeg ønsker å nå frem med. Vi trenger forståelse på hele oss for å få gode liv. Bli med i gruppa om du ønsker. <3

    4. Freshsister: søk opp: oss kronikere i mellom på Facebook. Vi kommer til å bytte navn etterhvert men det er navnet nå. En stor gruppe på kronikere med ulike diagnoser som tilfelles har ønske om livsglede, håp, åpenhet, støtte hverandre å ha et fristed.

    5. Flott skrevet! Selv akkurat blitt 100 % ufør pga diabetes. Var 15 år frem og tilbake på nav. Flott å se at du har akseptert og funnet lykken som ufør. Håper jeg kommer dit heg og. Er selv min største kritiker!

    6. Anonym: skjønner deg godt. Var slik jeg og. Men fy søren så deilig jeg har det nå. Jeg fortjener å kjenne på lykke etter 16 års slit og strev. Håper du vil se det du og. At du fortjener et godt liv.

    7. Hei! Har lest noen innlegg i din blogg og synes du skriver veldig godt og kjenner meg selv igjen. Har hadd chrons i 35 år og har vært inne i en stabil periode over flere år nu. Har prøvd å finne deg på FB, men finner deg ikke. God helg fra meg 😃

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg