Fredagskvelden er her å jeg har en stor ting på hjertet. Et tema som jeg vet mange friske lurer på. For hvordan kan vi være syke når vi sitter på resturant å drikker vin en lørdagskveld? Hvor mange har ikke snakket stygt om noen sykemeldte, syke eller uføre? Syke og uføre som er ute å koser seg å tilsynelatende er friske, er lett å dømme som snyltere. Så derfor vil jeg forklare litt.
Når jeg ble syk så fikk jeg fort en følese av hva samfunnet forventer av en syk. For er du sykmeldt eller ufør skal du for Guds skyld ikke smile å være glad. Du må ikke bevege deg utenfor huset iført noe annet en joggebukse å helst skal du ikke ha dusjet på noen dager heller. For er du syk å får penger av staten skal alle se at du lider. Det beste er at du er så deprimert, så langt nede at du ikke syntes i det hele tatt. Du skal nesten være døden nær for å fortjene penger av staten.
Det var slik jeg følte det når jeg ble syk. For jeg er utrolig sosial. Når jeg ble syk fikk jeg ikke bare det fysiske livet snudd opp ned. Jeg fikk det sosiale livet totalt knust. På gode dager hadde jeg så lyst til å dra ut å være vanelig ungdom. Jeg var jo 17 år når jeg ble syk. Jeg hadde lyst til å sminke meg, ta på meg fint tøy å bare være som alle andre. Jeg ville kjempe for noen timer i normalen. Desverre førte det til mye snakk. Det førte til at jeg fikk stempel som snylter. Folk mente jeg latet som om jeg var syk.
Det var så vondt. Det er bare det, at de som tror dette vet ikke hvor mye det koster for en syk å ta del i det vanlige livet noen timer. De timene du ser meg som frisk har jeg på meg en maske. Jeg biter tennene sammen for å kunne få lov til å late som jeg er frisk. Vi syke mister ikke bare jobb, skole osv… Vi mister det normale sosiale livet, vi sitter mye ensomme å har liv vi ikke unner våre fiender. Hvem skal bestemme at vi ikke får lov til å være ute på kino, resturant, kafé eller lignende på en god dag? Vi som kjemper 24/7 for det friske ser som en selvfølge. Vi som gråter oss i søvn natt etter natt fordi vi savner et liv i normalen, skal ikke fortjene noen timer livsglede?
Jeg er nå voksen. Jeg blåser i hva andre mener! Jeg fortjener mer enn noen andre å oppleve livet på gode dager. Vi kronikere trenger de timene for å overleve, får å fortsette å kjempe våre kamper. Vi trenger det for å flykte fra et helvete friske ikke kan forstå. Jeg overlever fordi jeg har mine friminutt. Jeg kan smile igjennom tårer fordi jeg innimellom kan dra ut å late som om jeg er vanlig. Vi later ikke som vi er syke for å få andres medlidenhet eller for å få skattepengene dine. Vi later som om vi er friske noen få timer slik at vi igjen kan kjempe våre kamper. Ingen skal få ta fra meg livsglede. Det er det jeg kjemper for hver dag. Så til dere som lett dømmer andre: tenk dere om, min sykdom syntes ikke utenpå, men det betyr ikke at den ikke finnes. Smil med oss, dans med oss å ta del i våres gode øyeblikk. De øyeblikkene bruker vi til motivasjon når vi er kjempe syke. De får oss til å kjempe.
Vi later ikke som vi er syke, vi later som vi er friske!
Crohnsglede<3
lik meg på Facebook, Instagram og Twitter. Å dere, jeg setter veldig pris på delinger. Dette er viktig for oss kronikere at dere forstår. Hjelp oss med å få bedre livskvalitet.
#livsglede #snylter #kamp #glede #friske #latersom #rykter #tro #håp #kroniker #crohns #crohnsglede #smerter #syk
Så sant, så sant!
Stå på Ida 👍👍
Bjørn: takk. <3
Takk for at du setter ord på dette. Jeg er i en situasjon ikke så ulik din. Er noen år eldre, og har hatt både oppbluss og nedbluss, gode tanker, og destruktive tanker. Jeg kan “akseptere” fysiske smerter og ubehag. Det er desto verre når ens nærmeste ikke yter den støtten jeg ønsker. Dine blogginnlegg hjelper meg å ordlegge meg så de rundt meg kanskje kan forstå. Takk.
Tore: kjære Deg Tore. Takk. Å det er årsaken til at jeg skriver. Jeg skriver for at de rundt oss syke skal få ærlig å viktig informasjon. Så ser de at det er ikke tull det mann sier. Det er ikke bare noe en finner på. Jeg er ærlig å utleverende fordi jeg vet det trengs for å få pårørende til å få øynene opp. Vi kjemper en kamp de ikke har snøring på å kunne forstå. Men jeg skal gi dem et innblikk. Takk for at du skrev til meg. Det gir meg mot til å fortsette. <3
Hei Crohnsglede !
Jeg jeg er også en som er uføre. Men det er lengesiden jeg sluttet å bry meg med hva alle andre tenker om meg i min situasjon. Har ikke tid til å tenke på det engang. Har hatt en bilkollisjon og overlevd uten en skramme men lå et par dager i koma, etter en hjernerystelse.
Jeg har en gledelig melding å kunne gi deg og jeg kaller deg “mor”!
Det er noe som bare må se og det er denne videoen jeg legger ved her. Det er noe relativt nytt siden det kom på markedet i USA for 10 år siden. Nå finnes det i 26 land. Det er noe som kommer til å gjøre gode ting i folks liv. I mitt liv har jeg fått mer energi, hode fungerer bedre huden er bedre og da drikker jeg 60 ml. to ganger om dagen.
Så her er det da en mulighet for deg å kunne bli kjent med dette selskapet og det kan jeg hjelpe deg med. Det er fantastiske muligheter for alle. Her er videoen med norsk tekst og den vil forklare hva dette er for noe. Vennlig Hilsen Jarl Eirik Vestlund
https://www.youtube.com/watch?v=jX5dVHlWJ2k
à få slike kommentarer tærer virkelig… Man bør bare prøve å unnskylde de som slenger ut av seg sånt rimelig fort om ikke annet enn for sin egen skyld. Og deretter glemme det. Det bunner jo i uvitenhet. Man skal være sterk for å være syk sies det. Snakker av erfaring.
Jeg må bare få fortalt deg at jeg deler gang på gang innleggene dine, da du faktisk får ut de ordene jeg sitter inne med, på en forståelig og flott og ærlig måte! Tusen takk for at du er en stor stemme for oss kronikere! All lykke til videre til deg!
Klem fra en annen kroniker 💝
Tine: ååååh, kjære Tine. Blir utrolig rørt av det du skriver. Tusen takk for at du deler. Sammen skal vi ta kampen om tabuer og skam. Vi fortjener virkelig å bli forstått. Det som forundrer meg er at kronikere blir sett på som svake. Svake mennesker i samfunnet. Spør du meg så er vi noen av de sterkeste mennesker som finnes. Vi kjemper hvert minutt av dagen, vi står i mot ene nedturen etter den andre. Vi reiser oss etter nederlag på nederlag. Hvorfor? Fordi vi har ekstrem styrke. Vi kjemper oss til små opplevelser av livsglede. Nei, vi finnes ikke svake, vi er utrolig sterke. Å mitt mål er å få øynene til friske opp for nettopp det. Ønsker deg alt godt Tine. Følg med nå denne uken. Vil komme flere innlegg fremover som er rett fra hjertet. Å igjen: tusen, tusen takk for at du deler, leser og kommenterer det jeg skriver. Dere lesere gjør en ganske tøff kamp verdt å kjempe. Dere gir meg håpet om å en dag få oppleve at det å bli alvorlig kronisk syk ikke er skam. At det er mennesker som blir respektert og likestilt som friske i samfunnet i forhold til å være sterk/svak. Aldri tvil på at du er UNIK!
Hei Ida ❤️ Måtte nok en gang dele eit bra innlegg. Da eg føler vertfall for min del føler eg folk er lett med å samanlikne. Har fru. Y samme sjukdom så deg, men på langt nær så dårlig. Ja, da må jo eg overdrive å det eine med det andre, det såret men no gidder eg ikkje bry meg om sladderen til better vitere:-(