I dag skal jeg skrive om noe mange kronikere kan relatere seg til på ett eller annet vis. Eller jeg tror alle som har måttet innom legevakt kan ha opplevd følesen av innkompetanse og arroganse. Jeg skal skrive om legevakt og hvorfor jeg IKKE liker å bruke dem. Selv når jeg skal til legevakt med barna øker pulsen min, jeg blir uvell p.g.a alle de lite hyggelige møtene med legevakt i årenes løp.
Når jeg ble syk å fikk diagnosen Crohns var jeg veldig syk. Jeg ble allikevel skrevet fort ut av sykehuset, da gikk det ikke lang tid før legevakt måtte oppsøkes for å bli lagt inn på nytt igjen. Noen ganger var fastlegen et alternativ men smerter kan ikke alltid times. Det kommer når det passer minst egentlig. Så da troppet jeg opp på legevakt med smerter og tårer. Allerede i skanken kunne man bli møtt med fiendlighet. Husker en gang ei sykepleier sa: om du er kommet hit for smertestillende kan du gå igjen, vi deler ikke ut dop. Jeg følte meg så nedverget. Desverre må du igjennom legevakt før du kommer til ekspertisen. Til sykehuset hvor du blir forstått for smertene.
Legevakten er en stor psykisk påkjenning om du møter feil lege. Du er så liten og ubetydelig. Legen som sitter forran deg har mye makt å noen bruker den makten veldig feil. Kronikere har ofte en følese av å ikke være velkommen. Det triste er jo at vi hadde aldri dratt til legevakta om vi ikke måtte. Hvem utsetter seg selv for å bli nedverget og bli “kjeftet” på? INGEN! å når en kroniker dukker opp på legevakt er det krise. Da har det egetlig gått alt for langt.
Å få smertelindring på legevakt er virkelig nesten umulig om du er kroniker. Du er stemplet i det du kommer inn, stemplet som en av de som er ute etter en billig rus. Som mamma til 3 barn er det absolutt det værste. For jeg er IKKE ute etter noe annet en hjelp. HJELP til å klare å puste, hjelp til å takle smerter som er laaaangt OVER min max grense. Når legen sier: “gå hjem å legg deg, en paracet og en ibux.” Det sier så utrolig mye om hvordan legen ikke forstår, eller ønsker å forstå. For det første hadde vi IKKE vært på legevakta om det kunne fikses med en paracet. Og for det andre skal du som lege IKKE annbefalle noen med mage og tarmsykdommer ibux. Det er en av de legemiddlene vi skal holde oss unna.
Vi vet noen drar på legevakta i håp om en billig rus. Men det må være mindretallet. Ikke la det være regelen. Vet dere at det finnes mange kronikere uavhengig av årsaken til smertene som ligger hjemme i et smertehelvette i påvente på at fastlege skal åpne? Som gråtene møter opp på legekontoret totalt utslitte mandags morgen. Jeg skulle ønske det fantes en mulighet til å ha et skriv i fra fastlegen liggende på legevakt. Et skriv om hva pasienten sliter med, hva den bør få ved eventuelle smerter. Det hadde lettet livet til så mange. Både for å få hjelpen man sårt trenger men ikke minst på følesen av å bli tatt på alvor.
Jeg har gått inn til legevakt som en syk 3 barnsmamma. En vanelig dame i gata som desverre har trukket det korteste strået å fått en smertefull sykdom. Når jeg har gått ut døren igjen har jeg følt jeg har gått ut som en narkoman. Selv uten å spørre etter smertestillende. For det er der vi er, vi tør ikke spørre om smertestillende i redsel for de ordene vi ikke vil høre. Vi er ikke narkomane, vi er vanelige mennesker som lever i et smertehelvette. Jeg har heldigvis verdens beste fastlege som gir meg masse støtte. Han har flere ganger sagt at han forstår at jeg velger å ungå legevakt.
Jeg har en bønn til leger og sykepleiere som jobber på legevakten. LA TVILEN KOMME OSS TIL GODE! Det koster oss så utrolig mye å komme. Hvem drar frivillig et sted hvor man risikerer å gå ut med en knust selvfølese? Hvor man får en mindreverds følese jeg ikke unner noen. Jeg vet dette er et problem på tvers av diagnoser å på tvers av hvilken legevakt. Jeg håper det kan bli en bedring men jeg er ærlig å sier at jeg har ikke så stort håp. Så når fastlegen er stengt håper jeg at kroppen min klarer å oppføre seg, om ikke blir det bare å bite tennene sammen. Jeg unner meg selv ikke en opplevelse til på legevakt. Jeg fortjener faktisk å bli behandlet bedre.
Crohnsglede har mange kamper å dette er en av dem jeg ønsker å jobbe med.
Crohnsglede <3
lik meg på Facebook, instagram og Twitter. Søk opp crohnsglede. Og delingen er lov. Om du er enig, mener fler bør lese eller ønsker å hjelpe meg i jobben med mindre tabuer og skam så del i vei. <3
#legevakt #kamp #smertehelvete #narkoman #mindreverdt #gråt # fastlege # forstå #støtte #smertestillende #tårer #tabuer
Så sant det du skriver. Her handler det om manglende respekt for mennesker. Vet noen har fått skriv fra fastlegen, som de kan ta med dersom de må oppsøke legevakta. Kanskje det er en mulighet dersom det blir krise. Kan jo ikke ha over maks vondt fra fredag kl 15 til mandag kl 08.
Hei har opplevd mye det samme, ut og inn av sykehuset, måtte innom legevakt hver gang, slitsomt, til slutt fikk jeg åpnen retur
Ble jeg syk så gikk jeg rett opp til avdeling, det var bra, er heldigvis mye bedre nå, lykke til klem
Får du ikke ringe direkte til sykehuset? Så slipper du via legevakt? Jeg har fått direkte nr hvis jeg trenger å ringe ang jenta mi (hun har ikke crohns, men kronisk forstoppelse).
Nå har ikke jeg Chrons, men en annen sykdom som gir grusomme smerter hver dag og som gjør at jeg også unngår legevakta for hva det er verdt. TIl og med sykehuset unngår jeg om jeg kan, for der er kompetansen om sykdommen min også sjelden blant legene.
Jeg har skriv fra spesialistene mine og fastlegen, skriv over hvilke medisiner jeg går på og hvilke medisiner jeg må få om smertene blir uutholdelige når smerteklinikken er stengt i feriene.
Likevel møtes jeg som om jeg skulle komme inn for å få billig dop som du selv skriver. Som deg er jeg mamma, og det eneste jeg ønsker er å så smertelindring nok til at jeg klarer å gjøre noe med barna en dag eller to.
Forrige besøk resulterte i at smerteteamet kom og ga meg riktige medisiner, helt til vaktskifte og legen på avdelingen satte meg på paraset og sa at det burde holde. Og jeg går dessverre på daglige A- og B-preparater. Det var ikke noe annet valg enn å dra hjem midt på natten selv om jeg trengte utredning for noe annet, for der hjemme hadde jeg mine smertestillende.
Med de siste skrivene nå håper jeg at sykehuset skjønner hvilken situasjon jeg er i.
Håpet er at alle kronikere skal bli møtt med respekt på legevakt og sykehus, uansett hva som feiler oss. Det er sjelden jeg har sett noen som sitter på legevakta og venter på dop – det jeg ser er mennesker som sitter/ligger med grusomme smerter og ikke klarer å forklare situasjonen sin.
Kjernejournalen skulle jo være så bra når den kom, hva hjelper det da når den fortsatt er helt tom?
Nina: jeg er så utrolig enig med deg!!!