Jeg er ufør. Ikke spesielt stolt av det, men akseptert det har jeg på et vis. Allikevel føler jeg meg så lysten på en jobb. Herlighet, det er en så stor drøm. Men hvem ansetter noen som er kroniker? Faktisk kan en god dag snu på et minutt. Jeg forstår arbeidsgivere, jeg forstår at de velger å ansette noen med null hull i jobbsøknaden. Det trygge er tryggest.
Det triste er bare at arbeidsgiveren kan gå glipp av verdens beste ansatt. En som står på, gir av seg selv, jobber hardt og er lojal. Selvfølgelig finnes de som ikke vil jobbe, men de står heller ikke å roper høyt om at de ønsker å bli satset på. Med tilrettelegging vet jeg, at jeg og mange med meg kunne klart å gjøre en sinnsykt bra jobb. Vi har opplevd masse i livet som gjør at vi gir alt for å lykkes. Nederlagene har vi hatt nok av.
Jeg vet at jeg kunne vært en ressurs. Jeg vet mange med meg sitter å tenker det samme. Men jeg kan ikke jobbe i barnehage, tung fysisk jobb osv. Min drøm er å kunne reise rundt i Norge å informere slik bloggen handler om. Kanskje fortelle om min livshistorie, min kamp om å få livet tilbake og ikke minst selve livet med sykdom. I tillegg til å reise kunne jeg hatt hjemme kontor, hjemme kan jeg jobbe etter formen. Jeg har så mange kamper jeg vil kjempe for oss kronikere. Jeg vil rive tabuer, opplyse og informere. Jeg vil kjempe for oss med usynlige sykdommer, få tilbake livsglede, mennskeverd og glede. Jeg vet jeg hadde vært rågod til den jobben.
Ja, det er en stor drøm. En drøm jeg håper en dag kan bli virkelig. Jeg står her KLAR til å ta jobben. Jeg vet behovet er stort. Daglig får jeg mailer og meldinger på sosiale media fra andre syke som sier de opplever å få dårlig informasjon samtidig som det er vanskelig å spørre andre. De takker meg for at jeg skriver en blogg som er så ærlig og samtidig viktig. Jeg var der selv, om jeg som nydiagnosert hadde hatt noen som ga meg informasjon ville jeg sluppet å miste 8 år til håpløshet og negativitet.
Jeg startet bloggen fordi jeg ønsket å fortelle om livet mitt, rive tabuer å sette et ansikt på sykdommen. Også for å prøve å sakte jobbe mot mitt mål, en jobb innenfor nettopp dette. Jobbe med å informere, trygge, forandre og gi livsglede. Joda, det er svært lite kvinnelig å sitte her å si: dette ønsker jeg meg, dette vil jeg gjøre. Ikke minst si at hallo se på meg, jeg er klar for å gjøre en sinnsykt bra jobb men trenger at noen tilrettelegger for meg. Jeg har mistet 8 år av livet mitt på et mørke jeg ikke unner noen å være i. Jeg trodde livet var over, at jeg aldri kunne bli noe. Jeg har blitt meg fordi jeg har hatt de 8 årene, de har gitt meg en stor lyst til å jobbe mot å nå min drøm om å leve livet på tross av utfordringer.
Sånn, der var det ute. Jeg er klar, tørr du er jeg her. 🙂 Les bloggen min å bli kjent med meg, se om jeg kan være noe å satse på.
Hjelp meg gjerne å dele slik at det kanskje når frem til rette tøffe person som vil satse på meg og min drøm. Drømmen om likeverd, livsglede og drømmen om en jobb. En jobb med mening.
Jeg ER verdt å satse på, jeg er en stor ressurs.
Crohnsglede. <3
#hererjeg #jobb #drøm #ressurs #kamp #likeverd #blogg #crohns #sykdom #livsglede #tabuer #verdt #semeg #stortønske #tøff #klar
Håper mange leser innlegget ditt og gir deg bare gode tilbakemeldinger::). Hører du er ei jente med bein i nesa og stå på humør:). Ønsker deg masse lykke til, så håper jeg du får tilbud om en eller flere jobber, det fortjener du:). Klem
Maren: takk. Jeg drømmer stort men drømmer er gratis. Jeg ønsker å jobbe for alle oss som tror vi ikke er verdt noe. Som tror sykdommen er vår identitet. Den var det for meg før og. Nå er det min største styrke.
Håper virkelig det ordner seg! Innstillingen er så rett – stå på videre 😃👍
Hei!
En ting, ikke mot deg men bare en tanke og faktisk et godt gjennomtenkt situasjon du beskriver er for å hjelpe andre….. Jeg kom tilfeldig via ØP over din blogg og har brukt litt tid på å lese! Du skriver jo ærlig og fint om tingene du føler for, NAV, undersøkelser og det å leve med Chrons!
Du skriver at du vil være åpen om sykdommen og rive ned tabuer osv men en ting du ikke har tenkt på og som du burde tenke på er at opplysninger og all fokus rundt denne sykdommen gjør det vanskeligere og få jobb for deg? Også slike oppslag om hun i NRK som gjorde i buksa under en TV sending! Og det er mange andre eksempler på dette men avslutter der! Du beskriver deg som en ressurs og alt dette men under hele din blogg skriver du om alle dine laster og problemer!
Og før du fyrer deg opp så kan jeg fortelle at dette er også erfaringer som går langt tilbake i tid! Ja før noen viste hva dette var og bare trakk på skuldrene når dette ble nevnt i jobbsammenheng, faktisk før mange leger viste hva dette var også! Så tiden etter all publisitet osv, trekker arbeidsgivere egne konklusjoner gjennom opplysningene om hvor ille denne sykdommen er, gjennom gjentatte oppslag i aviser og se og hør osv om hvor vanskelig det er å leve med ikke minst psykisk, hvor ofte mann går på do osv så da og som du skriver velger de en annen kandidat!
Men uansett må du stå på og ikke miste lysten på en jobb osv og håper det lykkes tilslutt for deg! Stå på og lykke til! Og jo jeg har selv sykdommen og at denne i lang tid!
Lykke til og stå på!
Trond: jeg fyrer meg ikke opp av slikt da. 🙂 haha.. Dine tanke ganger der er gRunnen til at jeg er SÅ ærlig i bloggen. Du nevner carina Olsett, hva sier det om henne som sto å jobbet men hun rett og slett bæsjet på seg? Fy søren respekt sier jeg. Jeg er veldig uenig i tankegangen din. Jeg skriver veldig ærlig fordi jeg vet hvor viktig ærlighet er. Jeg er så ekstremt lykkelig, har et fantastisk godt liv jeg lever hver dag på tross sv alt jeg opplever. Psyken min er det virkelig ikke noe i veien med. Jeg er en ressurs på lik linje som du. Alle kan brukes til noe. 🙂 syntes du tenker utrolig svart hvitt og gammeldags. Jeg har ingen mål om å redde verden. Jeg har et mål om å bli den forskjellen jeg skulle hatt når jeg var 17 å nydiagnosert. Ærlighet, håp og se at man kan klare ALT om man tilrettelegger. 🙂
Trond: ble ekstremt mye skrivefeil. Beklager. Skrev fra mobil mens jeg matet minstemann. Håper du forsto. Ha en flott uke videre.
Bjørn: takk. 🙂
Trond:
Jeg synes det er prisverdig at folk står på og vil noe på tross av en kronisk sykdom. Dette rammer ulikt. Noen veldig hardt, andre mye lettere. Det er uansett et samfunnsmål å få en større andel av befolkningen i arbeid, og da er det vel ikke til å unngå at løsningen ligger å tilrettelegge for at kronisk syke kan delta. Et av problemene med denne sykdommen er som Ida skriver at den ikke synes – folk skjønner ikke hva som er problemet. Tror det er på sin plass med kunnskap – og tror det er langt igjen til de blir for mye informasjon…
For ett bra innlegg!! DU er en stor ressurs og jeg håper at noen ser det 🙂 Ærlighet er bra, og om noen velger en bort på grunn av det så er det rett å slett dems tap. Man kan ikke gjøre mye med sykdom/handikap men man kan gjøre mye med innstillingen sin 🙂 <3
Jeg skriver ikke at du skal være u ærlig osv og vet dette ses på som litt spesielt tanke gang men jeg står fast ved dette og ingen problemer med å forsvare det heller!
“Det var mye lettere før alle viste hva MC var å få jobb” men alle har en ressurs og det må du ta vare på og bruke for det det er verdt! Og jeg vet det har begge sider ved seg både positivt og negativt men uansett så har jeg full respekt for både deg og hun Olsett og ingen problemer med dette så bare fortsett og gi full gass! Og ikke minst for nye pasienter er denne åpenheten din viktig og få med seg at det er fult mulig å ha et normalt liv etter å ha fått sykdommen, spesielt viktig er det når det er så mange dårlige leger rundt om, med dårlige kommunikasjonsevner! Men utrolig mange gode leger også!
Og du, ha en fin uke! Stå på!
Trond: takk. 🙂 det skal jeg love deg. Jeg nyter livet å alt det har og by på. Jeg forstår tanken din samtidig dom jeg ser hvor stort behovet for å ta bort tabuer og rive ned noen murer. (Da for oss syke) jeg kommer til å fortsette med det. Som 17 åring drømte jeg om noen jeg kunne få informasjon av. Se at noen klarte å leve et bra liv på tross av sykdom og fortid.
Bjørn: <3
Synes du er kjempe tøff å ærlig. Stå på. jeg heier på deg 🙂
sykdommenME: Tusen takk. 🙂
Masse lykke til! 😀
Lurer på om du har hørt med landsforeningen for fordøyelsessykdommer?
Jeg hadde kurs på ahus, og da var det ei jente som kom å fortalte sin historie 🙂 ble veldig rørt. Desverre hadde hun kjempet en hard kamp.. 🙁 husker hun sa at hun skulle få prøve entyvio.
Eli: Jeg har ikke det. Jeg har litt lyst å se på andre muligheter også. Men takk for tips. <3