Jeg har en fireåring som gjør utrolig mye rart. Han er utrolig kvikk i komentarer, å jeg har bare lyst til å dele litt av hans rare påfunn og hans måte å tenke på. Vi ler oss skakk av han. Jeg har tidligere fortalt om den gangen han trodde hjertet sitt var borte. Det kan du lese om HER. En historie vi aldri glemmer.
Men så vil jeg tilbake til dagen før Isak ble 4 år. Da var det fri fra barnehagen (en fredag det var planlegginsdag) å Isak elsker å leke med plastelina. Plastelina er en stor greie i huset her, noe de kan sitte med i timesvis. Han hadde fått nye plastelinafarger av besteforeldrene å storkoste seg. Etter en stund var han ferdig, å sier han vil leke på rommet. Jeg gir beskjed om at det kan han, men da må han rydde opp først. Isak ser oppgitt på meg å sier han ikke har lyst til å rydde. Så sier jeg :men Isak, gutter på 4 år klarer fint å rydde opp etter seg. (han ble 4 år dagen etter)
Så sier Isaken: Ja mamma, en 4 åring klarer fint å rydde. Men jeg er jo bare 3år. Å de som er 3 trenger hjelp. Jeg begynte å le å spurte om han klarte å rydde alene i morgen? Isak svarte: JA, da er jeg 4, å da er jeg flink å rydder alene… Vi ryddet sammen og Isak ble fornøyd.
En annen historie var en kveld jeg hadde lagt han, nattakos og alt var gitt. Men jeg ble ropt på støtt. Plutselig hører jeg han rope for 4 gang. Litt irritert gikk jeg ned igjen. Gikk inn å spurte hva det var nå. Isak ser på meg å sier: Mamma kan man sitte og sove på en krakk? jeg svarte: Neeeeeei det beste er å sove i sengen sin, en krakk kan man dette av. Isak ser på meg å sier: mamma, da tror jeg det er best at du tar med deg denne inn på badet igjen. Isak lettet på dyna å der ligger han med baderomskrakken under rumpa. Jeg begynte å le å sa: ligger du på en krakk? Isak svarer: Ja, jeg tenkte det var lurt å prøve. Men nå skjønner jeg jo hvorfor jeg ikke fikk sove å måtte rope på deg heletiden. Det der må jo være en rampete krakk som har kommet seg helt inn i sengen min sånn plutselig! Jeg lo og sa: Ja Isak, det var jammen en rampete krakk. Er ikke rart du er rampete i kveld heller da når krakken du ligger på er rampete.
Jeg tar med meg krakken å sier god natt. I det jeg går ut av rommet hører jeg: Mamma, det var ikke krakken som gikk inn på rommet selv altså, det var meg som hentet den. Jeg sier sannheten så du ikke blir redd for at en krakk, skal komme i sengen din i natt sånn plutselig. Jeg takket for ærligheten, satt krakken på badet å gikk opp for må skrive det ned. Slike ting må jeg skrive ned for å aldri glemme
Dette er bare to av MANGE historier jeg opplever med ungene. I dag var det Isak dere ble bedre kjent med. Han blir også kalt Isak-fisak og Isaksen.
Crohnsglede. <3
#barnemunn #barn #mammalivet #fantasi #latter #barndom #plastelina #sove #mammasgutt
Isak høres ut som en veldig herlig gutt!:D Gleder meg til å høre mer om han, og de andre :)<3
Jeanett Michelle: tihi ja han er en skikkelig luring. 🙂
Da har jeg lest igjennom hele bloggen din! Jeg setter så utrolig pris på at du har valgt å skrive om dette temaet. Da jeg også lider av crhons. Du er veldig innspirerende, samtidig som jeg blir veldig lei meg av å lese om hvor mye smerter og lidelser du har måtte gått igjennom. Jeg fikk diagnosen får litt over 1 år siden, og syns det er kjempevanskelig å akseptere dette. Syns legene er dårlig til og innformere, da jeg kom på sykehuset første gang og skulle få Remicade, og trodde jeg skulle bli frisk etter ett par behandlinger. Etter noen ganger turte jeg å spørre om når blir jeg frisk? Når kan jeg slippe å komme tilbake? Fikk ett kraftig slag i trynet da han sa at jeg aldri kommer til å bli frisk.
Jeg har små hverdagslige smerter, og noen smerteanfall i året. Jeg føler meg heldig som kan jobbe som normalt uten at jeg trenger å gå på do så ofte.
Jeg lurer på hva slags medisiner du tar for crhons til hverdags?
Får du vondt etter at du har drukket alkohol?
Jeg håper du fortsetter å blogge og du har fått deg en ny fast leser 🙂
Hilsen meg <3
Eli: hei kjære Eli. Så koselig å høre. Jeg holder på å skrive et innlegg om hva jeg har brukt og bruker. Jeg har dessverre prøvd det meste uten særlig hell. Det som funket laget kroppen antiatoffer imot eller jeg fik allergisk reaksjon. Å jeg har prøvd MASSE uten virkning. Så for tiden er det prednisolon jeg bruker. Skal til nytt sykehus i august å da skal nye medisiner diskuteres.
Ang alkohol så JA! Men jeg har funnet ut at rødvin er det som funker best for meg. Det gir minst problemer. Nå er jeg mamma til 3 så alkohol er ikke veldig prioritert. Men hvitvin er desidert værst for meg.
Det du skriver her er årsaken til at jeg har startet bloggen. Det er og årsaken til at jeg har en stor drøm om å skape mer informasjon når man får diagnose. Å da ikke av leger men av andre med samme sykdom. Å du, spør meg gjerne om ting du lurer på. Alle mailen blir besvart og følg meg gjerne på Facebook og. (Crohnsglede)
Ønsker deg en nydelig kveld