BAK EN KRONIKER STÅR DET NOEN….

Dette er skrevet til dere som bor med oss syke. Dere som ser vår kamp på godt å vondt. Vi kan lukke døren å la verden slippe å se den, men dere tar del i våre tårer, vår gråt, vår smerte, vår tapperhet og vår glede.

Så kjære dere som er våre ektefeller/samboere eller kjærester. Vi vet vi er en stor byrde, vi vet dere prøver å skjule deres bekymrede fjes for oss. Men vi ser det. Vi ser dere bekymrede lange blikk bort på oss, når vi ligger i sofan med smerter. Vi ser dere sorg og smerte. Vi smiler til dere å sier det går bra, snart går annfallet over. Vi tar oss sammen for dere selv om vi vet dere forstår at smilet er falskt. 

 

Vi ser deres enorme glede og lettelse de dagene alt er perfekt. De dagene livet er fantastisk å vi orker alt vi vil. Vi ser dere står og ser på oss fra siden, der vi muntert leker med barna, danser og ler. Vi ser smilet dere sender oss. Deres glede over vår gode dag er fantastisk. Om man kunne stoppet tiden akkurat der? vi ser dere trenger slike dager kanskje enda mer en oss. 

Vi ser deres skuffelse når vi plutselig må snu om på planer. Vi ser dere svelger tungt, selv om dere sier det går fint. Vi ser dere lengter tilbake til gode dager når livet er mørkt og trist. Men så tennes noe i øynene deres, en gnist et lys eller håp. Dere bretter opp armene og kjemper for at vi skal få en bedre hverdag. Vi ser deres rynker i panna, når dere står å ser oss gå krokrygget i smerter.

Dere ser våre mørke hverdager. De vi ikke deler med noen andre en noen få. Dere ser virkligheten av hva en kroniker må igjennom. Dere ser vi kjemper, smiler og ler, dere ser vi trosser smerter, doturer og feber. Før trodde vi at vi klarte å lure dere å. Men dere ser smerten i våre øyne, dere ser nederlagene så tett på. Å være gift/samboer med en kroniker er kun for noen få.

Desverre er det mange par som går hvert til sitt. Belastningen blir for stor for begge, det blir for vanskelig rett og slett. Når hverdagen til tider blir spist opp av mye hensyn og smerter. når kronikeren prøver å skjule å ikke føler seg forstått. Når ektefellen/samboeren føler seg løyet til å ikke blir forstått. En ektefelle/samboers liv er også tøft, kanskje tøffere en vi tror. For en kroniker sin ektefelle/samboer får heller aldri fred. Redselen for neste knekk ligger altid der et sted.

En kroniker er heldig om den har en samboer som min. Men vi har kjempet mange kamper, vi har gått mange runder. Nå har vi funnet vår greie som passer best for oss. Komunikasjon, tolmodighet, kjærlighet og mye forståelse er vår hemlighet. 

 

Så får vi kjempe våre kamper og gjøre så godt vi kan. Å husk å ikke glemme at bak en kroniker står det noen som kjemper for smil og gode dager. Som kjemper kampen når vi ikke orker selv.

TAKK.

Crohnsglede <3

Delinger setter jeg utrolig stor pris på. Det gjør at fler får muligheten til å lese. Og søk crohnsglede på Facebook, Instagram og snap. Jeg setter pris på alle som følger meg. 

#kjærlighet #kamp #livet #samboer #ektefelle #crohns #crohnsglede #takk

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg