Jeg har nå over mange år sett en slags “konkuranse” blandt mange mødre og samfunnet rundt oss. En konkuranse om å være den beste mamma`n. Det jeg velger å skrive om i dag er amming og flaske. Dette er en stor greie for oss mødre. Dette er noe som uansett hvordan vi prøver å belyse det på potensielt kan tråkke noen på tærna.
Jeg har aldri ammet. Har 3 barn å aldri har jeg opplevd å kunne gi brystmelk til mine barn. Min unskyldning for å la være er medisinsk. Alikevel har jeg slitt så med dette. Jeg har følt meg utillstrekkelig, jeg har hatt en sorg over det. Om man sitter å gir flaske til et nyfødt barn får du blikk. Noen våger seg til og med si noen ord for å opplyse meg om at amming tross alt er best for barnet. Å der sitter jeg å gir flaske til barnet mitt. Kjenner klumpen vokse i magen, jeg ser på det vakre barnet mitt å føler meg misslykket.
Jeg har gitt alle måltider til barnet mitt med kjærlighet og nærkontakt. Koker flasker, ordner med pulver, rister, raper og koser. Gir mitt barn det beste jeg kan tilby. Jeg gir mat.
Når vi var på helsestasjonen på første barselgruppe satt vi 13 mødre. Fleste parten med puppen ute med baby som spiste. Jeg hadde gråten i halsen. Jeg skulle så ønske det var meg. Også var det tid for en hilserunde. Vi skulle si navnet vårt, navnet på barnet å alder på barnet. (fødselsdato) så sier helsesøster, jeg er jo ammehjelper å da syntes jeg det er fantastisk om dere kan si om dere ammer eller gir flaske. Jeg hadde lyst å forsvinne. Jeg angret for at jeg dro. Flere mødre presenterte seg og babyen å sa stolt og tydelig: jeg ammer. Så var det min tur. Med sjelvende stemme sa jeg at jeg het ida og hadde ludvig på 8 uker. Og jeg ga flaske. Jeg følte jeg hadde 13 sett øyne stirrende på meg. Hadde mest lyst til å gråte for det var ikke en gang mitt valg. Valget hadde leger tatt for meg. Helsesøster så på meg å sa: du gir flaske du ja. Da vil nok mesteparten av informasjonen i dag være unyttig for deg. For her blir det mye ammeprat i dag. Så der satt jeg, som eneste mor som ga flaske. Jeg var egentlig skikkelig forbannet. Forbannet over alt jeg hørte. Fokuset på hvor bra amming er skulle bare mangle, men det tar helt av! Når en får mødre til nyfødte til å gråte i skam for at de enten ikke kan amme, har valgt å la være av forskjellige årsaker eller fordi de har gitt opp.
Jeg vet om jenter som ammer for en hver pris. Fordi helsesøster er så opptatt av hvor viktig amming er. Som mamma vil du gjøre alt for ditt nyfødte barn. Men til hvilken pris? Hvor lenge skal man holde på om det ikke går? Hvem skal bestemme det? Er det riktig å presse mødre som ikke ønsker å amme mer med å si: prøv en uke til, babyen din trenger morsmelk. Jeg vet morsmelk er fantastisk, alle mamma`r i Norge vet det. Vi får det prentet inn fra dagen vi blir gravide. Derfor kreves det mot å si at jeg orker ikke mer, jeg ammer ikke eller jeg har sluttet. Er det da riktig av samfunnet å fortsette å presse på hvor fantastiask amming er?
Når amming fungerer er det FANTASTISK: Da er det virkelig det beste for mor og barn. Men jeg tror med hånden på hjertet at om det ikke fungerer så er det ikke bra for verken mor eller barn. Jeg skulle ønske ammepresset var tonet MYE ned. Når en mamma sier hun ikke ammer skal det respekteres på lik linje som når en som ammer sier hun gjør det. For tilfelles har vi mødre noe.
Vi elsker babyen vår. Vi vil det beste for vårt barn. Det som er det beste for deg behøver ikke være det for meg. La det å være flaskemamma bli litt mer akseptert. For min del som ufrivillig hadde blitt fratatt muligheten til å velge om jeg kunne amme selv, har det vært beintøft. Jeg har fått masse spørsmål å fått høre at jeg gjør så barna mine får dårlig imunforsvar. At jeg utsetter dem for sykdommer som de hadde sluppet om jeg hadde ammet. Det er ikke OK å si slikt. Det er ikke ok å ta spørrerunde på barselgruppe heller. Det kan helsesøstren spurt om privat.
Jeg må si at jeg er ikke imot amming. Tvert i mot. Jeg er nok heller utrolig sår på at jeg ikke har fått gitt barna mine den goden amming er. Men jeg er en flaskemamma. Å jeg er i bunn og grunn stolt av det. Jeg har gitt mat til barna mine.
Noen ganger er mamming viktigere en amming.
Jeg ønsker at amming og flasking skal likestilles. Vi er like gode mødre alle sammen. Kan vi ikke støtte hverandre å gi mødre få lov til å ta et valg selv? uten å måtte gang å gang høre hvor gode mødre de som ammer er. For vi som gir flaske er fantastiske mødre. Vi er helt like de som ammer. Vi gir bare flaske istede for bryst. Vi elsker barna våre.
Crohnsglede er også mamma. Del om dere vil at mamma’r skal være like mye verdt om man ammer eller flasker.
#amming #flaske #baby #stolt #tabu #helsesøster #ammepress #respekt #elske #mamma
Hei.
Jeg er bare delvis enig i deg.
Jeg er enig i at mødre som av helseårsaker ikke kan amme, enten for barnet eller for mor selv, skal selvsagt ikke føle skam grunnet dette. Å det er det viktig at helsesøster har fokus på.
Men at det skal blir mer akseptert å “gi opp”, “ikke prøve en gang til” eller bare ikke gidde, som dessverre også er tilfelle hos noen få. Det er jeg ikke enig i. Har man faktisk muligheten til å gi barnet denne tilrettelagte melken, synes jeg at man skal gjøre alt man kan få å få det til. Så bør heller fokuset være å belyse det faktum at det ikke er skamfullt om du ikke får denne muligheten grunnet helse.
Camilla: da vil jeg du skal lese innlegget en gang til. For jeg presiserer mange steder at amming er fantastisk. Å skal jo være førstevalg. Men om det går utover evnen til å være mor har det godt for langt. Jeg som flaskemamma mener presset er for stort. Jeg vet om mange som har fått ødelagt babytiden med tårer, utsnittet og følese av utilstrekkelighet. Jeg sier at man skal prøve. Men når en selv merker at dette ikke går så må det aksepteres. Å jeg mener og det at om noen velger å ikke amme så må det være dems valg. Man trenger ikke være enig men gir det rett til å belære? For alt vi vet kan det være en ekstremt god årsak til at hun “gir opp”. En årsak du, jeg og omverdenens har noe med. Så innlegget her er ment som en tankevekker. Man er like god mor uavhengig flaske eller pupp. Når et valg er tatt bør det respekteres. Men jeg pressiserer igjen: amming er førstevalget. 🙂
Camilla: en annenrangs er jo også hvem bestemmer når noen har gitt opp for fort? Eller når noen må prøve mer? Er ikke det noe kun mamma’n selv må få kjenne? Vi er alle forskjellige å jeg tenker at man skal holde seg for god til å mene noe om andre sine valg. Vi vet ikke om årsaken til valget. De du tror har gitt opp for fort kan faktisk ha en ekstremt god grunn til å la være. 🙂
Vær stolt over flaska du, det viktigste er at ungen får mat. Skjønner ikke at folk kan si noe annet. Amming eller flaske? So what. Nærhet og kjærlighet er det aller viktigste. Å ha en mamma som kan være avslappet under måltidet er det beste for barnet. Gjør som du vil og kan med stolthet. Tror ditt barn har vært heldig med mamma 💖
Bente Christin Ovesen: takk. Ja er utrolig hva folk skal synse og mene om. Amming er fantastisk men det kan flaske være også. 🙂
Det jeg ikke er enig i er det du skriver om at ammepresset må tones ned.
Jeg mener det er superviktig at det jeg heller vil kalle ett ammefokus, må opprettholdes med full styrke. Dette fordi forskning viser at det har en gevinst for barnet om vi ammer.
Men det jeg er helt enig i deg på, er at skammen som blir lagt på en mor som ikke kan amme, eller har av en eller annen grunn sluttet å amme, må til livs. Og dette må selvsagt starte alt på helsestasjonen. For som du sier vet man ikke hvorfor akkurat “hun” sluttet.
Men at trykket på viktigheten med amming, fordelene, og fokuset må opprettholdes mener jeg er helt rett.
Camilla: Jeg forstår hva du mener og jeg tror vi er enige. Ja til ammefokus men viktig å akseptere når nok er nok. Når en mor ikke orker/kan skal det aksepteres. Det er det ammepresset jeg mener. det presset man opplever når en egentlig allerede har tatt et valg om å slutte. 🙂 jeg sier det igjen at amming skal være førstevalget.
Jeg har tre barn, og har valgt å ikke amme noen av dem. Det er viktig med en slik debatt, og enkelte mødre er så dømmende at jeg blir skremt! Jeg føler ingen behov for å forklare (forsvare!?) mitt valg ytterligere, men tenker at de som ikke ønsker å respektere mitt valg kun bidrar til et strengere mamnapoliti som på et eller annet tidspunkt slår tilbake på dem selv. Kanskje ikke akkurat på ammefronten, men mammarollen er kompleks og utfordrende, og blir mer utfordrende når babyen har blitt barn eller tenåring. Jeg skulle likt å sett den mammaen som gjør alt etter boka hele veien! Respekt for andres meninger og holdninger er en av de viktigste kvaliteten vi kan lære barna våte, det å respektere at noen mammaer velger flaske fremfor pupp kan jo være et fint sted å starte som en god rollemodell 😊
Silje: åååååh HURRA!!!! Der sa du det!