Før jeg ble mamma hadde jeg en forestilling av et fantastisk liv med små barn som kun førte med seg latter og glede. Å som babyer tenkte jeg at jeg ALDRI kunne bli sint på noe så nydelig. 

Annonsørinnhold

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

Vel det snudde seg relativt fort. Elida var ei som virkelig hadde lakenskrekk. Faktisk frem til hun var 5 år. Hun kunne hyle å gråte i timesvis på natta. Hun er virkelig sta, jeg ser på meg som sta men hun slår meg GLATT! Jeg husker jeg i desperasjon ropte og hylte inn i puta mi. Kunne ikke den ungen sove??? Så kom klareselv alderen… Å huttemegtu!!! Oppi alt dette fikk vi jo en baby til. Å han sov enda mindre en storesøster. Først fant vi ut at han hadde melkeproteinallergi. Å han fikk spesial mme. Det hjalp litt. Eller han sluttet å gråte, men nettene gikk jeg og Isak frem og tilbake i stua.. At jeg ikke laget slike groper det blir i onkel skrue når han går å går fatter jeg ikke. Jeg gikk milevis! Når han endelig sovnet var det oppå meg. 

Litt sliten mamma! 
 

Dette pågikk frem til han var 8 mnd å fikk sitt første skikkelige astma anfall. Den dagen han begynte på medisiner fikk vi en ny gutt. Han sov hele natta i sin egen seng fra da. Men så må vi ikke glemme at han var øre og halsbarn og da… Så antibiotika og feber var noe vi var vant til. 

Storesøster gikk i mellom ene trassen etter den andre. Stakkars det er vondt å stå som mor og far å se hun så i opprør. 

ALT dette var det ingen som informerte meg om! Jeg så for meg koselige middager hvor vi pratet om dagen å hadde familie tid. Ingen har nevnt at etter barnehage dag og unger som er slitene er det ikke fult så koselig! Vi har mange ganger spist med en hylende unge i gangen, ei pottesur ei ved bordet og en baby som bare vil sitte på fanget. Hvor ble det av familieidyllen? 

Jeg sier ikke at vi ikke har den for all del men jeg syntes det er mer kaos en idyll. Også kommer kveldstell. 3 åringen er overtrøtt, storesøster lei seg og babyen sulten… Hallllloooooo det var ikke dette jeg skulle ha!!!! 

Jeg skulle ha den idyllen vi ser på Facebook, i blader, på film og bilder. Der mor og far er lykkelige forelsket, ungene sitter pent kledd rundt et bord pent dekket til middag med lys på bordet. 

Unger som takker pent for maten og alltid er høflige.

isteden har jeg fått unger som til tider gjør meg og Robert gaaaaaale. Unger som raserer en koselig middag bare fordi de kan. 

Unger som tøyer strikk, unger som selv om de vet de ikke får kjeks til frokost mister helt forstanden å går fra verdens nydeligste 3 åring til å bli et monster. Å når han ikke får kjeks vil han ikke kle på seg heller. Så da må to voksene kle på en krakilsk unge fordi tiden går fra oss. 

Dette fikk jeg ingen informasjon om!!! 

Hadde jeg valgt å ikke få barn da? Nei, fordi selv om det er komplett kaos mange ganger, selv om jeg får høre jeg er dum som lager suppe til middag istede for pannekaker, selv om jeg kan miste forstanden av søvnmangel så elsker jeg å være mamma. Jeg elsker de gode armene rundt halsen min hver kveld. Jeg elsker å høre: jeg er glad i deg mamma. Jeg elsker å se ungene kommer seg ut av trass og kan prate om det etterpå. 

Nei så ble ikke huset mitt et glansbilde, det er mer rotete en ryddig, vi opplever trass og sinne, vi får ikke kjærestetid for vi er utslitte når kvelden kommer og vi drømmer oss bort i en natt alene. Jeg gleder meg til det blir natta noen dager å nyter stillheten da.

Men jeg har en kjærlighet sterkere en noe til de 3  ungene, jeg går månedsvis uten søvn for dem som den største selvfølge, jeg trøster, tørker tårer og snørr. 

Det er mammalivet å jeg digger det. Det usensurerte vel og merke. 🙂 

god Lørdag. 

#mammalivet #ingenfilter #trøtt #trass #gråt #snørr #krangel #kjærlighet