Jeg sitter i sengen til Isak å ser bort på han som ligger på luftmadrassen jeg egentlig skulle ligge på. Vi måtte bytte første dagen for det luktet mamma av min plass. Isak fjernet mandler og falske mandler på fredag. Å han har vært så dårlig. Stakkars lille store venn. Han har klamret seg inntil kroppen min å ristet i smerte.. Å jeg kjenner det igjen.. Når kroppen begynner å riste/skjelve som en reaksjon på at du har så ekstremt vondt.. Jeg har jo vært der så mange ganger selv…
Å se ungene sine ha vondt er grusomt. Så jeg har ofret meg totalt. Lille apekatten har hengt på mamma 24/7. I tillegg til Ludde da som og skal ha mamma mest mulig. Jeg har nesten følt meg kvalt for har bortsett fra elevsamtale med Elida hatt en eller fler unger på meg siden forrige uke.
Isak kan sitte dypt konsentrert i minions filmen å jeg reiser meg stille opp å går innpå do….
Bare for å nyte friheten litt, kjenne at jeg kan puste.. I det jeg lukker døra hører jeg små barneføtter løper å en stemme som sier: mamma hvor er du??? Det var den stillheten..
Nettene har vært lange. Han har grått å ynket seg. Å jeg har sunget, vugget å gjort mitt beste for han…
Elida er på skolen å når hun kommer hjem krever hun sin bit av mamma og. Å jeg prøver… Jeg smiler, hjelper med lekser, oppmuntrer osv…
rett før kveldsstell er liksom jeg tom.. Det er ikke mer å hente. Jeg blir helt og holden tom. Kjenner desperasjon etter luft! Desprasjon etter meg tid! Må leggingen gå smertefritt sier jeg mens jeg tømmer oppvaskmaskin, lager kveldsmat og gir beskjeder til Robert som holder på med ting..
Når ungene endelig er i seng, vi har spist litt, ryddet opp etter dagens morro, vasket over gulv etter Ludvig spyttet grøt på stuegulvet mens han gliste, hengt opp tøy å brettet tøy… Da kommer stillheten…
Deilig en stund men så blir det for stille…
Du må bare titte innom før du legger deg…sier natta til Robert et kyss og jeg elsker deg før vi går på vært vårt rom med hver vår unge (gleder meg til Isak er forbi blødningsfare å jeg kan legge meg i vår seng inntil han) Først ser du Ludvig som ligger med kosen sin godt inntil nesa, dynen trygt rundt seg og som lager små kneppelyder når han puster… Jeg må smile, så går jeg inn til Elida som ligger på tvers av senga med beina nesten i gulvet, håret til alle kanter å dyna i en krøll på gulvet. Jeg legger henne riktig, legger dyna over henne og kysser hun på panna. Hun åpner øynene å smiler.. Sov videre vennen jeg bare tok dynen din opp visker jeg å smiler tilbake. I det jeg går ut døren hører jeg: glad i deg mamma sov godt… Nå har varmen kommet tilbake til kroppen min å jeg føler meg ikke så trøtt lenger. Siste stopp er isak’n. Med ansiktet sitt borret ned i min pute ligger han.. Helt rolig…for første gang siden fredag sover han.. Jeg står å betrakter han å nå er øynene mine fulle av tårer..
for det er så verdt det. Jeg kan være så sliten å lei at jeg nesten har lyst å stikke hodet i jorden men så stopper jeg opp å ser på min gjeng å vips er jeg tilbake. Dem er verdt å kjempe for.
De fortjener verdens beste mamma.. Så da får jeg prøve å gjøre så godt jeg kan i morgen og…
Vips der våkner Isak igjen å krever mammas fang… Å han skal få det.. Klokken er 00.30 å natten blir nok som natten før… Uten særlig søvn.
Kjærlighet.. Den kontoen blir aldri tom. Den gjengen min fyller kjærlighetbanken min opp til bristepunktet hver eneste kveld.
Mammalivet er slitsomt, utmattende, irriterende og kjedelig til tider. Men fy søren det er verdt det.
Å være mamma er den beste jobben i verden, 24/7 aldri pause. Å betalingen kan ikke måles med gull og diamanter. Betalingen er minner, opplevelser og tid med de vi har til låns. Barna våre.
God natt alle dere fra hun som først og fremst er mamma.
Crohnsglede
#søvnløs #mamma #kjærlighet #natta #sliten #crohns #crohnsglede
