Mitt første Blogginnlegg må jo være om den datoen i livet mitt som alt gikk i svart…
Jeg heter Ida og som 17 åring fikk jeg livet snudd opp ned. Jeg hadde hele livet planlagt. Skulle gå hudpleie å videre innenfor hudlidelser osv. Jeg hadde masse venner, traff gutter, festet, elsket livet rett og slett. Jeg var en vanelig 17 åring som ikke ante hvordan et møte mellom to personer kunne være nær på å ødelegge et helt liv…
jeg drar dere rett til der alt startet. Alt som har gjort at jeg er den jeg er i dag.
Første blogginnlegg handler om 19.januar 2001.
Jeg begynte med smerter, vekttap, mye diaré, oppkast og feber lenge før jul. Jeg var elendig. Besvimte, gikk på skole å bodde på hybel. Jeg var hjemme i julen å husker foreldrene mine var veldig bekymret grunnet vekttapet og at jeg var så bleik. Men jeg sa det gikk fint… Jeg dro tilbake til Horten etter jul men etter besvimelser osv kom pappa å hentet meg å dro meg til fastlege. Jeg husker lite i fra det annet at jeg var så sliten av å ha vondt og av å kjempe.
Fastlegen sendte meg rett på sykehus å jeg husker 19.januar som den var i går. Jeg hadde vært igjennom mange vonde og tøffe undersøkelser å lå i sykesengen tilkoblet næring i en morfindøs å så ut vinduet… Legen kommer inn å setter seg på sengekanten min å sa: Nå har vi funnet ut hva som feiler deg. Du har noe som heter morbus crohns. Livet ditt vil nå aldri bli slik du trodde avsluttet han med.. Krølltoppen av en lege smilte å reiste seg opp å jeg så på han med spørrende blikk? Hva mener du???
Crohns er e sykdom som virkelig er tøff… Han spritet hendene å gikk ut… Hva skjedde nå??? Sykepleierne så på meg å sa: du kommer til å bli flyttet til Tønsberg sykehus for du trenger å være på et større sykehus med mer kompetanse.
Ordene var som et språk jeg ikke forsto… Jeg måtte ut… Jeg satt på takterrassen på Larvik sykehus å røyket (jepp jeg røyket men har heldigvis ikke den lasten lenger nå) med skjelvende hender og hvit tykk næring dryppende inn i kroppen min…
De ordene den legen sa gjorde at jeg sluttet å tro på at jeg skulle få et bra liv… Hvem er jeg? Hva er jeg nå? Crohns? Derogda godtok jeg å bare være crohns… Hva annet var det igjen av meg om alt annet var tatt bort? Livet aldri bli som før? På utsiden var jeg tøff… På innsiden ønsket jeg mest av alt at noen skulle forstå at jeg trengte håp og en sti å følge…
Lite viste jeg at stien jeg måtte gå for å komme hit jeg er i dag var langt i fra lett….
19.januar 2001… Et møte mellom lege og pasient som førte til ei ung jente på 17 år sine drømmer falt i grus…
Slik starter historien om mitt liv som crohns pasient og jeg ønsker å dele med andre så dere skal forstå, se, lytte. Å om jeg med min historie både fortid og hvordan jeg lever nå som 32 åring og 3 barns mamma med sykdommen kan være med å hjelpe noen som selv sitter med samme følese jeg hadde når jeg fikk diagnosen er det verdt det.
Å ikke minst andre til å forstå hvordan det er å ha en slik alvorlig sykdom.
Crohnsglede….
#Crohns #sykdom #smertelindring #mamma #smerter #håp #livsglede #crohnsglede